Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ning av det sociale spørsmål; og et verdensomfattende samarbeid mellem alle
nordiske folk for verdens organisasjon og fredelige utvikling.»
Den 17. mars 1931 ble Den nordiske folkereisning i Norge stiftet i Oslo.
Denne organisasjon var forløperen til det senere politiske parti Nasjonal
Samling, og bygde akkurat som Nasjonal Samling på disse tanker som Quisling
har gitt uttrykk for i sin bok.
Den nordiske folkereisning hadde solkorset som sitt symbol og tar i sitt
program avstand fra marxismen. Her blir også gjort oppmerksom på at Norges
framtid bare kan sikres ved et samarbeid med de andre nordiske folk, og at det
norske folket hører til de førende nasjoner av nordisk avstamning og som
sådan må legge an på å bevare sin gamle kultur og bygge sin framtid på den.
Videre står det at vårt samfunn må bli en «nasjonal og social nordisk
folkestat», hvor de sosiale spørsmål først og framst må løses, forat det skal bli et
rettferdigere styre.
De partipolitiske førere i Norge hadde absolutt ingen forståelse for
Quislings tanker. Tvert imot, de bekjempet ham med alle midler, først og framst
fordi de i ham så en rakrygget personlighet, som truet deres egen
maktposisjon og deres fint uttenkte system med gjensidige belønninger og fordeler. Det
er derfor karakteristisk at også i Norge fant de hverandre de reaksjonære
krefter og de revolusjonære marxister i kampen mot Quisling og den nasjonale
bevegelse på samme måte som vi har sett det i andre land. Selv etter at de
borgerlige partipolitikere hadde fått de klare bevis lagt fram i stortinget om
kommunistenes og arbeiderpartipolitikernes høyforræderske handlinger
reagerte de ikke. Tvert imot foreslo de konservatives fører, halvjøden Carl
Joachim Hambro, at man måtte gi marxistene en «fair chanse».
Marxistene fikk ledelsen i Norge.
Så fikk da i 1935 det marxistiske såkalte norske arbeiderparti av kongen
i oppdrag å danne regjering. Advarslene fra Nasjonal Samling, som ble stiftet
den 17. mai 1933 hadde altså vært forgjeves. Marxistene hadde overtatt ledelsen
av Norge, velsignet av de borgerlige partier og med kongens hjelp. Det
marxistiske arbeiderpartis politikk var utadtil i begynnelsen meget forsiktig.
Partiets ledere forstod å skjule sine virkelige politiske mål under en demokratisk
maske, nøyaktig på samme måten som bolsjevikene i Sovjet-Unionen
utbasunerte for all verden, at nå var demokratiet innført i «arbeiderstaten.»
Arbeiderpartiets sanne mål var og ble imidlertid innførelsen av den
marxistiske sosialisme. Dette mål arbeidet man henimot, mer og mindre
åpenlyst, men med alle midler som stod til rådighet, særlig ved å sette inn pålitelige
marxister i alle nøkkelstillinger i staten og framfor alt i skolen.
Utenrikspolitisk var arbeiderpartiet, etter Sovjet-Unionens opptakelse i Folkeforbundet,
142
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
