- Project Runeberg -  Kampen for Norge / II. Foredrag og Artiklar 1940-1941 /
170

(1941-1942) [MARC] Author: Gulbrand Lunde
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Alle dere i Hirden og dere som nå kommer til å gå inn i Hirden, må
hente kraft fra det gamle norske i deres arbeid. For dere er bevegelsens
politiske soldater. Det er Hirden som skal være skolen for den statsbærende stand.
Det er Hirden som er bevegelsens kjernetropper, og jeg er stolt av i dag å få
lov å stå sammen med dere i Hirdens rekker.

I Hirden skal den gamle vikingeånden gjenreises. Blant vikingene i det
gamle Norge var det en kappestrid om hvilken stamme som hadde den
sterkeste vikingeånd. Gamle sagn og kvad forteller om horderne at de var de mest
navngjetne blant vikingene.

Navnkundigst var sjøkongen Halv, som var 18 somrer i hærferd, herjet
viden om land og seiret alltid. For hans menn, de navngjetne halvsrekker,
gjaldt de samme strenge lover som for vikingehæren, at ingen skulle eie sverd
mer enn en alen langt, ingen skulle forbinde sine sår før en dag var gått. Aldri
fanget de kvinner eller barn. Deres sed var å legge bi utenfor de ytterste nes,
aldri å reise tjeld på skipene, og aldri ta rev i seil.

Det er karakteristisk for den trelleånd, for den småhet og usseldom som
har hersket i vårt samfunn, at folk helst pleier å si, at «nå må vi ta rev i
seilene». Men det nye Norges hirdmenn, de lar det stå til for fulle seil!

ARBEIDERNES STILLING I DET NYE SAMFUNN

«Fritt Folk», 3. oktober 1940.

Overskriften er i grunnen misvisende, for det første fordi vi alle sammen
er og skal være arbeidere i samfunnet, hver på vår post, for det annet fordi en
forutsetter et slags klasseskille og ser på en bestemt «klasses» stilling i forhold
til de andre «klassers». Jeg har likevel nettopp valgt denne overskriften for
å trekke disse to problemene fram i lyset.

I det gamle demokratiske samfunnet trakk man et skarpt «klasse»-skille
mellom arbeidere på den ene siden og arbeidsgivere på den andre. Og i denne
arbeidsgiver-«klassen» som ble stilt i motsetning til arbeider-«klassen», trakk
man inn også en rekke andre grupper, som høyere funksjonærer, kjøpmenn og
andre. I partipolitikken talte man alltid om arbeider-«klassen», og holdt alltid
fram det store motsetningsforhold mellom arbeiderne og de andre i samfunnet.
Vi vet jo alle at årsaken til arbeiderbevegelsen og motsetningsforholdet til
arbeidsgiverne hadde sin rot i det misbruk av arbeiderne som fant sted: for
dårlig betalt arbeid, for lang arbeidstid, for korte ferier, manglende syke- og
alderstrygd osv.

Det demokratiske samfunnet bygde på det frie initiativ og så som sitt
mål den mest uinnskrenkede frihet for kapitalen. Arbeiderbevegelsen kom som

170

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 20:33:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/norgekamp/2/0172.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free