Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
en reaksjon mot dette. I den kampen som dette førte til i samfunnet oppstod
klassebegrepet og klassekampen. I denne kampen fikk arbeiderne etter hvert
gjennomført en rekke av sine berettigede krav, men selve ondets rot kom de
ikke til livs, og istedenfor å komme fram til et solidarisk samfunn, så ble
klassekampen godtatt som et vedvarende forhold som man anså for å være i sin
orden. Til slurt havnet hele arbeiderpartiet i demokratiet, og sluttet seg sammen
med kapitalistene mot en nyordning i samfunnet.
De forskjellige partier stod mer eller mindre klart som det politiske
uttrykk for forskjellige klasser i denne kampen. Hele vårt samfunn, slik som det
så ut den 9. april 1940, var bygd opp som et slikt parti- og klassekampsamfunn.
I og med at alle de politiske partiene er oppløst, bortfaller muligheten
for fortsatt klassekamp gjennom partiene. Tilbake står de forskjellige faglige
organisasjoner som vi har dem i form av landsorganisasjonen og dens mange
fagforbund, bondelaget, fiskerlaget og en rekke andre faglige
sammenslutninger. Alle disse fagforeninger var i det gamle samfunnet selvstendige
organisasjoner i staten. Ja, de stod til dels endog i motsetningsforhold til staten. Det
skulle være klart for alle at et slikt forhold var uholdbart.
Organisasjonene representerer faglige interesser, og det naturligste er
selvsagt å la disse faglige interesser komme direkte til uttrykk ved å la
organisasjonene få del i statens styre. På den ånnen side skulle det være klart at det
ikke bør herske noe motsetningsforhold mellom arbeiderne og arbeidsgiverne
i samme bransje. Et slikt motsetningsforhold er kunstig og vil naturlig falle
bort så snart årsakene hertil er fjernet. Årsakene lå i det liberalkapitalistiske
syn på arbeidsproblemene. Samfunnet er imidlertid ikke tjent med denne
libe-ralistisk-demokratiske oppfatning.
Et samfunn er som en stor organisme hvor de enkelte mennesker hver på
sin plass utfører et like nødvendig arbeid i det hele maskineri. Enhver
arbeider i denne organisme er like nødvendig for at det hele skal gå knirkefritt.
Men likså sikkert som at alle de forskjellige ledd i samfunnet er nødvendige
for at det hele maskineri skal fungere, likså nødvendig er det at alle står
solidariske om oppgavene. Denne samfølelsen kan vi først nå fram til når ethvert
arbeid respekteres som et nødvendig ledd av det hele, når enhver blir seg sitt
ansvar i samfunnet bevisst, og det skjer en rimelig og rettferdig fordeling av
samfunnsgodene. Den første betingelsen for at dette kan skje er at
arbeidsgivernes og kapitalens ansvar skjerpes. Arbeiderne skal ikke være kapitalens
tjenere, men kapitalen skal være arbeidets tjener.
Dette forutsetter en Arbeidets lov som sikrer arbeidernes og
arbeidsgivernes gjensidige rettigheter og plikter. Aksjelovgivningen må revideres slik at
den øker det personlige ansvar og bidrar til å konsolidere bedriften og sikre
alle som arbeider i den og lever i den. Aksjeutbyttet må begrenses ved lov, og
171
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
