Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ilendene like lett til å taka fatt med, i alt våpenskifte; det må du ög legja deg
um, dersom du merkar at du hev lag til det; for dei er dei duglegaste i denne
idrott og fårlegaste for fiendene sine, som er upplærde på denne måten.»
Om Olav Trygvason fortelles det ög i sagaen at han var den beste i
allslags idretter av alle de menn det går frasagn om i Norge.
Disse beretninger viser hvor viktig idretten ble ansett.
Det er derfor rett at det nye Norges hird tar opp også denne tradisjonen.
«DE SMÅ NASJONERS BESKYTTER»
Tale ved lukningen av Hålogalandntstillingen i Oslo
18. jnni 1941.
I Hammerfest, på en haug ut mot havet som kalles «Batteriet» er det
reist en bauta.
«Til minne om forsvaret av Hammerfest 22. juli 1809.
Reist av byens borgere 22. juli 1909»,
står det på steinen. Denne steinen forteller oss meget. For det første viser
den oss at 100 år ikke er noen lang tid i et folks historie. 100 år etter overfallet
på byen var dette minnet ennå levende, og byens borgere reiste da steinen. Vi
må gå ut fra at de hadde en mening med å reise den. De ville at kommende
slekter ikke skulle glemme dette overfallet. Og de må jo med det ha ment at
noe slikt kunne komme igjen og at en derfor burde være forberedt på å
forsvare Hammerfest.
Men steinen forteller oss noe mer. Det står ingenting om hvem
overfallsmennene var, altså hvem det var hammerfestingene måtte forsvare byen sin
mot. Det var mot England, «de små nasjoners beskytter», som i disse årene
øvde strandhogg overalt på den norske kyst. Det kunne ikke engang la denne
nordligste landsdelen være i fred, hvor folket slet under så vanskelige forhold.
«Lykken er med den engelske mann på rov mellom Norges skjær», skrev Ibsen
om disse årene. Også han mente at det var viktig for folket vårt ikke å glemme
denne tiden.
Men borgerne i Hammerfest som i 1909, 100 år etter reiste steinen, hadde
gjort halv gjerning. De ville nok minnes overfallet, men de ville ikke at slekten
i dag skulle minnes hvem overfallsmanen var. Og det er typisk for tiden,
kanskje særlig for tiden etter 1905, at det ikke måtte sies noe stygt om folket
på de britiske øyene.
De nordlige fylkene våre ligger ved verdens rikeste fiskebanker. Heroppe
ligger et av Norges, ja, kanskje hele Mellom-Europas rikeste spiskammer.
Her har nord-norske fiskere og fangstfolk gjennom århundrer skaffet livberging
202
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
