Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
for seg og sine, for landsmenn i sør, og også brakt rikdommer til landet
gjennom fiskeeksporten. Med livet som innsats har de gjort sin plikt, disse
nordiske menn og kvinner nordenfor polarsirkelen. Det var disse fiskebankene
som skapte eksistensmuligheter for nordboen oppe i dette barske landet. Uten
fiskerikdommene ville nordmenn ikke kunnet leve der oppe.
Men det var noen som så skjevt til denne fiskerbefolkningen ved
Nordishavet. Det var det folket som følte seg kalt til å være verdens herrer og som
smykte seg med tilnavnet «de små nasjoners beskytter». De ville eie hele
havet og hevdet rett for seg til å fiske like opp i strendene hos andre folk. Det
kalte de for «havenes frihet». Med storkapitalen i ryggen herjet de på de
norske fiskebanker, og lot hånt om de norske fiskeres urgamle rett til sine banker,
lot hånt om nordmennenes beskjedne krav om respekt for den norske
fiskerigrense.
Utallige var fiskernes fortvilte nødrop til storting og regjering om
beskyttelse. Det er nok å gjengi innholdet av et enkelt av disse nødropene. Det
var fra fiskerne i Troms og Finnmark, samlet til møte i Gryllefjord 11. februar
1934:
«Utenlandske trålere i et antall av 20—30 stk. har nå erobret helt de
felter på Svendsgrunnen og Malangsgrunnen hvor fisken står. Følgen av dette
er at vi må søke utenom på felter hvor ingen fisk er å få .... Vi er derfor blitt
nødsaget til i de senere år å koste større båter med kostbart utstyr for å kunne
drive fiske på eggen, og når vi skal drive vår næring til levevei og til dekning
av vår store gjeld for båter og utstyr, kommer disse utenlandske trålere og
jager oss bort fra det fiskefelt som i generasjoner har vært vårt. Hvor skal vi
så hen? .... Skal vi bli nødsaget til å forlate våre hevdvunne fiskefelter og gå
til grunne i kampen for tilværelsen?»
Men de ansvarlige norske politikerne gjorde ingenting. Når talte herrene
Mowinckel, Hambro og Koht de norske fiskeres sak i Genf? «De små
nasjoners beskytter» foreslo under forhandlingene med nordmennene i 1925 at sjøen
innenfor %-milsgrensen skulle forbeholdes de norske fiskerne. Derved ville
størsteparten av de store fiskebanker bli liggende utenfor til bruk for
fremmede trålere. Og som et særlig sjenerøst tilbud ville de gå med på at enkelte
fjorder skulle forbeholdes nordmennene. Blant disse fjorder som ble oppregnet
og som skulle få lov å være norske var bl. a. Langesundsfjorden og Oslofjorden,
så man må jo si at England her strakte seg svært langt når det gjaldt Norges
frihet.
Og fra vest ble det ført et truende språk. Nuværende utenriksminister
Eden uttalte i 1934, at hvis ikke de britiske trålerne fikk fiske i fred på de
norske fiskebankene, så ville han sende krigsskip over til Norge.
Og kort tid etter ble denne samme herre, de norske fiskeres beskytter,
mottatt i Oslo med store æresbevisninger av hr. Mowinckel.
203
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
