Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - Svina ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
156 Svina—Sylteflesk
purke), -a (a) vi: rote, søle; vt:
tilsvine.
Svina (a) vi svinne inn, avta, sml
svana
Svinarv m fuglegress.
Svindel ni. -la (a) vi. -lar m.
Svine|bol og -bøle n.
Sving m. -a (a) vt: svinge, dreie
om; vi: ta en omvei, -bru f.
Svingerom n.
Svinn (n svint) smekker; småtærende.
Svinsa (a) vi vimse om.
Svfnsleg adj svinsk, urenslig.
Svint adj og adv rask -a (a) vi:
løpe avsted; vifte med noget; vt:
påskynde; -a seg skynde sig.
Svlntoks m = grevling.
Svintærend s — snarærend.
Svip m utseende, trekk som lett
sees, flyktig inntrykk ; preg ; manér.
-a (a) ut sveve hen; gjøre et visst
inntrykk; -a på likne; ho -ar på
mor si.
Svipe el svepe f.
Svipen adj flink, behendig.
Svip hag kunstferdig, -hegd f kunst
ferdighet, mesterskap, -laus uan
seelig, flau. -leg som tar sig godt
ut; behendig.
Sviplik adj; dei brørne er -e har visse
felles trek så de minner om hver-
andre.
Svipp m tripp, -ærend s.
Svir m rus. -a (a) vi. -en adj.
Svirp m spenstighet.
Svirp adj rask, nett. -a (a) vi slå
lett; -a seg gripe sig an; gjøre
sig lekker.
Svirra (a) vi fare frem så det gir en
dirrende lyd ; pilene —.
Svirt in rask sving, glimtende fart.
-a (a) vi fare som et glimt.
Sviske f. -graut 1».
Sviv n svingning, omdreining; noget
som kommi r plutselig: hug- inn
fall, flyktige tanker.
Svly|a (i, ei, i) vi dreie sig; gli til
side; sveve i luften; flakke om;
del sveiv meg el i meg, falt mig
inn.
Sviviande svevende ; omflakkende.
-ar m en omflakker; en dans; en
rømmegrøt, -e f ørhet; ogso =
svivesott. -en adj ør; for
tumlet.
Svive;sott og -sykje f (hjå sauen).
Svlvrom n svingerum. -sam flyktig.
Svfvyrd forhånet, -a (svivyrde) vt
beskjemme. -ef forhånelse, -eleg
adj.
Svdde f hudsår; nøken klippe.
[Svole] sjå svale.
Svolk m, -a (a) vt pryle.
Svoll og svull m svull, -en (fl svolne)
hovnet, -finger m.
Svolt m sult, hunger, -en sulten.
Svord m svor ; fleske- ; gras-.
Sverta (a) vt farge sort. -e f.
Svortna (a) vi bli sort; skinne sort.
Svovel in (b -len). -la (a) vt.
-elkis /i».
Svull og svoll m.
Svæla (te) vi blåse svakt; larme,
tumle, -e f røyk; os; støiende
sels’ ap.
Svær adj. -ande adv usedvanlig,
overmåte.
Sværia (te) vt besvære, -leik ni drøi
het. -t adv storlig, overmåte.
Svæsa (te) vi forfriske, oplive.
Svæv adj sovende (i sms tung-,
rang-, osb.
Svæva (de) bringe i søvn. -d dys
set i søvn ; ogso = svæ v. -e f
plante, hvis blomster lukker sig
om natten, f. eks. høkeurt.
Svævedrykk = sovedrykk m.
Svæveråd f søvndyssende middel.
Svør adj lens, ganske blottet.
Svak n: våtvær; adj: fuktig.
Sval /i skrål; støi. -a (a) vi.
Svåsa (a) vi vasse; våse.
[Sy, syr] sjå sjoda.
Sy (dde) sml sauma.
Syda, syder el Sy, syr (sydde) og
bordsy(da) vt bordklæ, panele.
Sydvest 771 regnværshatt.
Syfta (syfte) vt svinge, ryste.
Syftja (a) vt trekke sammen; — segl.
-e n og -eband n.
Sykjast (test) vi bli syk. -je f syk
dom.
Sykkylven (i Møre fylke).
Syklon [cykjlon] ni. -lus m.
Sykne f — vyrke f. -dag 771.
Sykofant 771.
Syl 771; pinne-, plugg-.
Sylgje f sølje, -lauv n.
Sylinder [cylinder] 7».
Syljkvass. -odd (og sylsodd) m.
-skaft n.
Sylla (sylte) vi lave soll.
Sylt /" en liten myr (i namn som
Spile, hellesijll).
Syltja (a) vt tilsøle; sylte, -e f.
Sylteflesk n. -sukker n. -ty n.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
