- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
583

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - R ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Rufa
583
Rubbo
Nudd«, s. {= Bibbe), gern (imprimis de
quadrupedibus), Knee (iscrr om fi*føbbebe
Dyr); rubboi ala luoittadet, falde paa S?næ.
Rubbus, -bbuca, 5. = ruobbe.
Rubestet, v. a. (dial.) devorare, fluge t ftg.
Rubis, -bica, 5. 1) = ruobba, ©fumfogbom.
2) en slurvet En (== ruobban).
Rubma, 5. (dial) = runka.
Rubmas-garvvo, -garvo, s, (rumas)
funereus, Ligtla’de.
Rubmas-gievrravuotta, -vuoda, 5. (rumas)
Legemsstyrke.
Rubmaskættai, ach. vedf. -Kittes, (rumas)
som intet Sememe har, ulegemltg.
Rubmas-rakadus, s. (rumas) 2egem§bannelfe
Rubmas-vikke, -vige, s. (rumas) LegemsfeN,
Legemsbrcek.
Rubme 1. rubmaha, s. Sy. = rumas
Ruddagattet, ». /ad. (rudde) = ruddodet.
Ruddaget, f. s,’tMsl. (rudde) = ruddot
Ruddak, s. plur. cupediae, Retter af for
skjellig Slags, Lcekkerier.
Ruddas, adj. (rudde) suld af Vor, Vcedske
sur (om pinene).
Ruddastubme, -stume,s. (ruddastuvvat)Unb
feelfe.
Ruddastuvvat, -stuvam, v. n. vereri, timi
dum esse (de pueris scJiolasticis aut reis),
unbfe sig (om Norn for ©folemefter el. An
klaget for Retten).
Rudde, s. Uppitndo, Skorpe, Bor paa fur
ssine, ©urpietl)eb; rudde-calmag, fuvptet.
Ruddeldet, v. habit. (rudde) lippos oculo
gerens, gaa mcd sure $inc, mcd Vor
pinene.
Ruddo, s. plur. rudok, nomen duarum
mulierum , mago Lapponico ministran
tium, Navn paa to Kvinder, som bxitobe den
lappiske Troldmand, naar han udovede fine
Kunster (jfr. »arak),
Ruddodet, v. fad. (ruddot) gjøre furøiet, nf=
ftebfomme Vor el. Skorpe i pinene.
Ruddot, v. n. (rudde) lippitudinem contra
here, faa Vor, Va-dske et. Skorpe i pinene,
blive furøiet.
Rudjat, v. n. Sy. tonare, tordne,
Rudma, .§. serum ladis, Valle, Myse.
Rudna, s. /Sy. ser»?o; rwwor, Tale, Nygte,
Mumien.- . f
Rudnalas, ach. (rudnat) som er tilbøteltg tu
at fytre, klynke, græbe (om Born).
Rudnas, -naca, s. dem. (rudne) Übet &ul i Is.
Rudnat, runam, v. w. 1) sussurare (de cu
licibus), surre (om Myg). 2) vagire, con
queri (de infantibus), sytre, fmaagræbe,
klynke (om S3ørn, som ei funne tale, jfr.
runkestet), tale (fom En, ber er halvt vred)
Rudne, 5. 1) foramen in glacie sectum, et
hugget Hul i Is for Hentnmg af Vand,
Ishul, Vashul. 2) jS». Mis«s, Srønb.
Rudnet, v. a. Sy. dicere, loqui, tale, sige.
?udnit, v. n. (min. us.) demissa voce Mi«’
gire, bøge fagte. .
Rudnodak, -daga, s. (ruonas) viriditas,
Grpnhed.
Rüdnok 1. rudnot, 5. Gadus barbatus, Üben
Torsk, Smaatorsk. -kas, -kaga, s. dem. id.
Rudnoktuttet, v. fad. (rudnoktuvvat) berpve
©maatorff, blotte for Smaatorfk.
Rudnoktuvvat, -tuvam, v. subj. (rudnok)
blive blottet, lens for Smaatorsk.
Rudnoktæbme, -tærne, adj. vedf. -te», (rua
nok) som ei har Smaatorfk, som aldeles
mangler ©maatorff; dam aige jagest læ
vuodna rudnoktæbme, paa denne Dd af
Aaret er Fjorden tom for Smaatorsk.
Rudok, s. plur. se ruddo.
Rudvet, v. a. Sv. eniti, lcegge 2?stnb paa, be
ftræbe sig for.
Rudaiduttet, v. fad. (rutta) gjøre rtg paa
Penge, gjøre pengerig.
Rudaiduvvat, -duvam, v. subj. (rutta) büüe
rig paa Penge, blive pengerig.
Rudas, -daca, s. dem. (rutta) Üben Penge,
Mynt. , ,
Rudatuttet, v. fad. (rutta) gjøre lens for
Penge.
Rudatuvvat, -tuvam, v. subj. (rutta) blxoe
lens for Penge. ,
Ruddedet, v. cont. (ruddit) x Mag ctlte.
Ruddelet, v. subit. (ruddit) i Hast ælte.
Ruddéstet, v. dem. (ruddit) ælte lidt.
Ruddit, v. a. depsere, ælte, knade (= soat
kat, jfr. duppit).
Rudditatte, ach. (rudditet) som kan ælte*.
Rudditet, v. fad. (ruddit) 1) lade ælte. 2)
lade sig ælte, kunne celtes.
Rudo-rasek, s. plur. et Slags Grcrs paa
Fjeldene, hvormed man tit Nfid kan foge.
Rududet, v. cont. (ruottot) holde paa i Mag
at fætte Gjcerde eller ©tængfet for Kvcrg el.
vilde Dyr.
RuSSai, ach. vedf. -3325, (rujso) som l)ar
mange tronge Pas et. ©far.
RuSSo, ruzo, 5. angusUae, angustus per
montem transitus, smalt, trangt Pas el.
Skar i Fjeld (jfr. ruovdas). .
Rueivvai, ach, Sy. vedf. rueivvajes, (rueivve)
cm* magna sunt membra, storlemmet.
Rueivve, 5. Sy. frustum carnis, artus, et
Stykke Kjfld, et £em.
Rues, adj. Sy. celer, snar, hurtig,
Rufadet, v. n. = rufanastet.
Rufanas, -nasa, s. /www negligens, Slurver
©tufter, som ikke gjør fin Gjermng med
Omhu.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0649.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free