Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tionde häftet - Norsk teater sesongen 1948—1949. Av Niels Chr. Brøgger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norsk teater sesongen 1948 —19 49
Gisle S traume og Bjarne Andersen i »Christophoros».
Det Norske teatret.
Bjarne Andersen viste talent og personlighet
i hovedrollene. — Efter »Christophoros» fulgte
komedien »Eld i gamle hus», av amerikaneren
Paul Osborne, hvor teatrets djerve
karakter-skuespillerinner Ragnhild Hald og Lydia
Opøien gjorde en sterk innsats. Siden fulgte
den kjente sørlandske folkekomedien av
Vilhelm Krag, »Baldevins Brøllop».
Til Strindberg-jubileet spilte som tidligere
nevnt Det Norske teatret »Dödsdansen», og
det mektige skuespillet fikk en gripende
tolkning. Det var naturalisme i den rette stiliserte,
symbolske formen som Agnes Mowinckels
instruktørbegavelse låter til å ha spesielle
for-utsetninger for å makte. Lars Tvinde, — ved
siden av Edvard Drabløs Det Norske teatrets
betydeligste eldre kraft — ga kapteinen i hele
hans brudte storhet, det var dimensjoner over
ham, og man merket en ulmende kraft som
nårsomhelst kunde slå ut i sinssyk vildskap.
Selve dödsdansen maktet han helt ut, og det
sviende, forfølgelses-maniske hatet til naboer
og omgivelser røpet sig i hans vaktsomme
fremtreden og stive blikk. Denne kaptein var
en gammel vingestekket rovfugl, men knekket
er han ikke, med frihetslengslen glødende i sine
øine. Tordis Maurstad, Det Norske teatrets
mest begavede erotiske skuespillerinne spilte
Alice. Det var et tindrende rikt spill hun
leverte, på samme tid sterkt og dirrende
nervøst, med en syk latter som nårsomhelst
kunne gå over i gråt. Hennes kvinnelighet
blusser voldomt op når hun erobrer husvennen
Kurt, men det er en solnedgangsglød som
hurtig slokner. Og så blir hun sittende i sitt
tilgitrede fengsel sammen med sin
vingestek-kede kaptein, og ser frem mot et beskt ironisk
sølvbryllup. ■— Som husvennen Kurt skapte
Øivind Øyen en skikkelse som var preget av
reisning og samtidig slitt resignasjon, det
valen helstøpt skikkelse.
Den andre virkelig vesentlige forestillingen
som Det Norske teatret ga oss ifjor, var det
amerikanske skuespill »Deep are the rootsh,
av Arnaud d’Usseau og James Gow. Det
hand-ler om negerproblemet, og fikk på norsk
titelen »Ein negerhelt kom heim».
Hovedpersonen er den fra krigen hjemvendte negersoldat,
som i felten fikk ansvar og selvstendighet, og
som har et helt ut rimelig og berettiget ønske
503
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
