- Project Runeberg -  Tidskrift for Philologi og Pædagogik / Niende aargang /
232

(1860-1873)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

kunne behandles for lo forskjellige Domstole. Matlhiu har
grebet til den Udvei at antage, at Areopagos domle, naar Doden
var paafulgt, Epheterne derimod, naar dette ikke var Tilfældet1);
men om dette end ikke — saaledes som baade han selv og
Petersen have indvendt — absolut sirider mod Harpokrations
Ord, saa bliver det dog misligt at antage en saadan Adskillelse,
da jo baade Ephetdikasterierne kunde domme til Doden og
Areopagos kunde domme i Sager, hvor Doden ei var paafulgt
Irpotijucrra ix 7tgo>’oiag). La’gge vi nu tillige Mærke lil, at i
det ovfr. anlorte Hovedsted om Areopagos’s Domsmagt i
Mordsager fiovXevffig ikke nævnes, og at Pollux VIII, 40 opregner
ygatfni i samme Orden, men heller ikke der nævner {iovltvrTn
saa ligger det nær at formode2), at Areopagos aldrig har domt

i Sager om fiovlnxin;, og at Harpokrations Ord om Deinarchos
beroe paa en Misforstaaelse. Det er bekjendt, at det attiske
Retsvæsens lliydom paa Klageformer gjorde det muligt for en
nogenlunde fiffig Mand at faae en Sag anbragt for et andet
Forum end det, hvor den egentlig horte hjemme. Det er da
ingen urimelig Formodning, at Deinarchos i Talen mod Pistias,
der muligt er den samme, som Dionys. llalikaru. kalder
floay-ye/Ua xaia TJiminv og som antydes i Deinarchs Tale mod
Demosthenes3), tilfældigt er kommen til al omtale en Sag, den
Anklagede havde laaet anbragt som ftovltvtyu; for Palladion, og
da har vttret, at den burde have været for Areopagos,
naturligviis fordi han meente, at det ikke var en Sag poi<ltvcsKi)i;, ikke
fordi han vilde paastaae, al Sager fiovXtvCtux; horte for
Areopagos. 1 den sidste Betydning har da llarpokration opfattet
hans Ord 4). Kun een Indvending lod sig tænke mod den For-

’) K. C. Petersen 1. I. S. 38.

’) Kfter paa egen Haand at være kommen til delte Resultat, har jeg seet,
at allerede P. Forchhammer «de Areopago* S. 31 har udtalt samme
Formodning.

*) Dionys. Halikarn. Juvn^x- c- *0 P- 652; Reiske ’Deinarch. x.

i 52 f.

4) Forchhammer S. 31 siger: «Vereor, nc multa locutus sit Dinarchus de
Pistiae in se insidiis et flovXtvoé*, atque ne forte, dixerit, Areopagum
de-lierc hominem sic insidiantem (et tfovov povktvaavru), praesertim
Areopagitam, punire, vel eiectum eum esse ul> Areopagitis (sc. ex Areopago),
vel tale quid, quo facile potuit iu errorem incidere llarpocration>. Dette
er muligt; men min Forklaring synes mig naturligere, selvfølgelig uden
nt jeg dog tor paastaae, at deu er den eneste rimelige.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 15:09:45 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/philpaed/9/0246.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free