- Project Runeberg -  Riket grundlægges /
169

(1925) Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

169

— Somme var mest ræd præriebranden. Den var
fæl, den karen, før folk kom saa langt at de vandt
at beskytte sig mot den.

— Andre mindes først og fremst byreisene. De
var det morsomste, sier noen; nei, de var det
værste, paastaar andre, og det kan vel hænde de har ret
begge. -— Oksene gik sent, enten det var tredive eller
nitti mil, gjorde ikke større forskjel. I en
torv-gamme bak i himmelen etsteds sat der en kjærring
med en flok forsultne unger. Og kjærringen var
blit saa ilde blaagusten under øinene i det sidste, og
munden paa ungene stod aldrig igjen — naa skrek
de efter mat bestandig. — Men i byen var der meget
artig —: let at faa sig en dram, og folk som kunde
snakke baade fornuftig og vakkert om framtia, og
om hvor gildt det alt skulde bli her engang. Traf
en dem inde paa saloonen, var det lifligere at høre
paa dem en noen tale om tusenaarsriket. Paa den
uendelig lange kjaakingen hjemover, laa ordene i
sindet og glødde, og saa blev ikke veien saa lang, —
«du vet det er saa rart med det naar en har noe
vakkert at tænke paa,» sier de gamle.

— Og saa var det som om intet bet paa
menneskene i de dage. Folk kastet sig blindt ut i det
umulige og gjorde utrolige ting. Segnet noen —
og det hændte ofte — kom der andre og tok fat.
Slegten var blit ung igjen. Det utrolige laa i luften,
folk søp det i sig og gik der drukne, kastet sig bort
og lo av det. Selvfølgelig gik det an, — alt gik an
her; der fandtes ikke noe umulig mer! — Et slikt
overmaal paa tro og selvtillid har ikke menneskene
hat hverken før eller senere i historisk tid.

II.

I fordums tid skal det engang ha regnet i firti
dage og firti nætter, og det var forfærdelig. Men
om vinteren 1880—81 kom trollofsen igjen, da snedde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:11:05 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rg1925/0173.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free