- Project Runeberg -  Paa glemte veie / av Paal Mörck /
36

(1914) [MARC] [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ut av morgenrødens skjød.” Inspirationens
umaa-telige vælde i disse linjer blev hende dunkelt følbart.

Praktisk anlagt som hun av naturen var, fik ikke
ungdommens sværmeri større magt over hendes
sind. Hun hadde stunder, som ethvert ungt
menneske har det, da øiet slørtes og blodet jog i susning
gjennem hende av syner og længsler hun ei selv
forstod. Da fandt hun paa rent snurrige ting: hun
kunde pludselig gi sig til at ta pony’en om halsen,
kryste den, og kalde den med navne hun selv maatte
le til. Hun var jo bare 18 aar, og trangen til at
slippe løs det hun følte, blev hende let for svær.

Større sværmeri led hun som sagt ikke av. Naar
hun i den dunkle halvarme sommerkvelden jog
vidden bortover, saa var det et sundt og rent livs glæde
ved en stor uberørt naturs umiddelbare nærhet som
hadde magten over hende. Hendes ungdoms fylde
krævde at mættes med og suge ind den
overflødig-het av kraft som omgav hende.

Den første sommer hun var deroppe, oplevet
hun noget underbart: hun fik fat paa Guds haand,
rørte frygtsomt, men fik saa lagt sin trygt ind i
hans. Efterat moren var død, kom Mabel snart til
at savne hendes sterke religiøse paavirkning. Før
de kom hitop, merket hun det ikke saa synderlig,
delvis av at hun hadde hat saa meget at staa i,
og saa hadde hun hat kirken av og til dernede. Men
efterat hun var kommet hit ut i ødet, var det blit saa
underlig stilt om hende og i hende; og hun blev
trangen var. Savnet av det fælles gudsliv med
moren, saavel som av gudstjenesten i kirken blev saart.
Disse ting hadde paa en maate varetat gudsdyrkel-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:44 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roeglemte/0036.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free