- Project Runeberg -  To tullinger. Et billede fra idag /
51

(1920) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

nogen ganger hadde slaat av. Men hadde de pruttet det
ned til den prisen hun og Louis hadde klit enige om i de
stille nattens timer, da hjalp det aldrig det grand hvor
meget de end skapte sig til og argumenterte. Lizzie stod
der med sit allertroskyldigste uttryk, saa haard som
adamant, ja saa urokkelig som selveste Rocky Mountains. —
Dette svor folk paa var sandt.

For sit store handelsgeni var Lizzie med aarene

klit berømt — Hendes navn blev omsider kjendt i alle
smaabyene deromkring. Men ikke det virkelige navnet,
altsaa. I folkemunde blandt yankee’en het hun aldrig
andet end ‘Too little money”. — Forresten, naar det
hændte at kvægkjøpere stod inde ved disken ved en saloon
og drak, og hendes navn kom paa tale, kunde de fyke op
i det iltreste sinne og slaa i bordet saa glassene klirret;
for der fandtes vel neppe den blandt dem, hun ikke paa
en eller anden maate hadde tat ved næsen, dvs. faat dem
til at betale for meget. —

–––––-Ja, hun hadde gaver til noget av hvert, den

kjærringen, det var sikkert og visst.––––––––––Men folk

siger jo saa meget

Rart var det dog hvor godt dette egteparret kom

ut av det med hinanden. — Det maatte folk undre sig over.
Der var fred og enighet i huset. Naar han Louis i et
muntert lag kom i godlaget og sat der og fortalte om
hvordan han hadde hat det som unggutten da han nede i Iowa
laa der paa vinterstide og kjørte hvete til McGregor, og
med okser saa sene at en syntes det gik bakover istedenfor
frem, og i en kulde saa svær at pusten stod i luften som
istapper baade fra ham og oksene, da kunde det godt hænde
at hun stod og lyttet til i uforstilt beundring. Saa nikket
hun paa hodet naar han hadde endt sin fortælling og la
til: “Det er saa sandt som du siger det, Louis, for jeg

kan endda saa godt huske den gangen!” — Dette hadde
nok naboene adskillig leven med i førstningen. For de

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:51 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roetulling/0051.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free