- Project Runeberg -  To tullinger. Et billede fra idag /
236

(1920) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Det var nu forleden kveld de sidst hadde talt over centene.

–––––––-Lizzie blev sittende der og huske beretning

efter beretning hun hadde hørt rundt om i husene fra
rædde koner, om overfald, plyndring og mord. Det fore*
gik ved høilys dag, paa aapen gate, og paa de utroligste
maater. — Og der var indbrud om natten midt inde i
tykke byene, akkurat som om der ikke fandtes lov og orden
i landet.

––––––Skjønt Lizzie av naturen slet ikke var ræd av

sig, begyndte dog tankene, uhyggen og spændingen at
aapne op for rædselen. Og først dæmningen begyndte at
falde, fyldte frygten snart hendes hele væsen. — Tilsidst
visste hun ikke hvor hun skulde gjøre av sig. For nu de
hadde faat ham, blev det vel straks hendes tur! —

––––––––Hvad skulde hun dog ta sig til! — Klokken

var nu over 11. Hun kunde ikke faa nogen til at

lete ikveld.––––––Folk hadde lagt sig allerede.–––––––

Forresten vilde ikke det hjælpe ham nu.–––––––––––-Dette

var vel skedd i formiddag. Det var helst i aapent

dagslys at de drev som bedst.

–––––––––Kunde kun endda bare finde ham først!

Hadde de ikke lurt paa dem mens de tællet,

var nu vist det han bar paa sig, i behold. — — Det
kjendtes saavidt gjennem klærne naar man følte nøie. —
Nei, hun maatte finde ham selv! —

Lizzie gik frem og tilbake paa gulvet, — frem og
tilbake. — Hun burde lægge sig, kjendte hun. Men hun

turde ikke.––––––-Der kunde ske noget.–––––––––Og

saa sjoket hun att og fram, men altid saa hun hadde døren
paa siden. — Hun maatte ha den saa hun kunde naa den
i en fart om det trængtes.

Da klokken gik paa ett, stanste hun pludselig. Hørte
hun ikke noget ved døren dernede som førte op til
trappen? — Helei hendeal skikkelse stod der krummet og
lyttet. — Hys, der var det igjen! — Det var som nervene
i hende lammedes, —- visnet bort. — Hun vilde skrike;

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:51 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roetulling/0236.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free