- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Fjerde aargang. 1893 /
268

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gabriel Finne: Før afskeden - Tredie scene

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Tante Jossa: Aa, du vesle Bertha! \
Bertha: Men dette med min moder, det maa Edvard aldrig faa
"vide. Du maa sværge mig ikke at berøre det. Ellers faar han aldrig
fred for tanken paa Einar.
Tante Jossa : Eor Einar behøver du ikke have nogen frygt,
Bertha. Han er saamen en stabbe af en gut.
Bertha: Jeg tror ogsaa, at Einar er stærk. Men skulde han
engang i en vis alder, om tyve aar, sygne hen, saa saa vil Ed
vard forbande mig, fordi jeg af kjærlighed til ham ikke har turdet
fortælle ham om sygdommen i min slægt. Og den tanke kan jeg
ikke taale, at han nogengang skal kunne bebreide mig noget.
Tante Jossa: Men endnu forstaar jeg ikke, hvordan du har kun
net falde paa, at din prægtige Edvardmand skulde have bedraget dig.
Bertha: Det var ikke andet end dette, som jeg har sagt dig
at han saa saa ny ud. Aa, jeg er saa dum. Det var jo saa
rimeligt, at han er bleven opfrisket ved at være sammen med sine
gamle venner derinde.
Tante Jossa: Men hvorfor spurgte du ham ikke ud straks istedet
for at lægge dig her og surmule og ruge over hans slemhed!
Bertha: Nei, for det var mig saa mærkeligt: allerede den første
dag, efteråt han var kommen tilbage, gik han selv og hentede posten.
Og jeg var naturligvis straks færdig til at tro, at det gjaldt en korre
spondance, som jeg ikke skulde vide om.
Bertha: Og de andre dage, hele den første uge, var der ogsaa
noget over ham, saa jeg fik det indtryk, at han var mere end sæd
vanlig spændt paa at se, hvad der kom med posten.
Tante Jossa: Og saa blev du mere og mere overbevist. Og
blev kleinere og kleinere. Og laa der og saa paa ham og ikke vilde
spørge ham. Jo, du er god.
Bertha: Jo, jeg spurgte ham tilslut, hvad det betød, at han
nu sværmede saa for posten. Jeg fik jo vide, at det var rundskri
velsen fra departementet, han ventede paa, og som absolut maatte
sendes videre samme dag. Men alligevel jeg var saa bange, lige
indtil idag.
Tante Jossa: Og nu er altsaa alt godt igjen. Ja ja, børn. Jeg
skal ikke forstyrre jer. Jeg gaar og tager paa mig min gamle stads
og indbyder mig seiv til middag hos præsten.
Bertha: Se, dér kommer Karen op igjennem haven. Skulde hun
ikke til kjæresten idag?
Tante Jossa: Edvard skikkede hende bare som snarest ned for
at faa fat i Einar.
268

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:14:40 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1893/0278.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free