- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Femte aargang. 1894 /
294

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Bernt Lie: Lissiva

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

294

— For den filletøsens skyld!

— Marja er med barn, mor.

Da gjorde madam Juhl et steg imod ham og løftede haanden.
Han veg og raabte:

— Hun skal ikke gaa med den skam for min skyld.

Madam Juhl saa sønnen ret i øinene og svarte:

— Med den skam har din mor gaat i femten aar, for far dins
skyld. Nu ved du det. Iver skomagers jentetøs kan vel bære, hvad
Rattikofs datter stod i i femten aar.

Dermed satte hun sig og tog fat paa sit arbeide. Anton
sukkede og gik.

Om kvelden gik madam Juhl stranden indover til Iver skomager.
Der talte hun længe med Iver, som bad for sig i førstningen. Men
samme nat roede han Marja, ud paa Storholmen, hvor han satte hende
ind til gamle Jon Storholmen og konen. Marja skulde tjene der paa
deres gamle dage. Det var saa madam Juhls vilje og bestemmelse.

Den næste dag roede madam Juhl med fire mand i sjegten over
fjorden til prestegaarden. Her friede hun til prestedatteren for
sønnen og kom hjem til Anton med jaord.

Sommeren efter blev der holdt bryllup paa Kjelnæsset. Det var
madam Juhls vilje, at det skulde staa der og med megen bekostning
mange gjester og overmaade rig bevertning.

Den samme dag, netop som bryllupsbaadene seg i række over
blanke fjorden, tog Jon Storholmen og konen imod Marja
Solbottnens-barn, som var en gut. Han saa ussel ud med det samme, gutten,,
og gamle Sofia Storholmen slog derfor vand over ham strax, og mens.
bøsseskuddene knalded og smaldt ude i fjorden fra alle de
flagsmykkede baade, læste Sofia Storholmen fadervor over Marjas gut og
døbte-ham i Jesu navn for Iver efter morfaren.

Madam Juhl levede i tolv aar efter sønnens giftermaal. Alt var
i denne tid ved det gamle paa Kjelnæsset. Madam Juhl styrede
forretningen og bedriften, mens Anton og fruen — hun vilde kaldes slig,
prestedatteren — holdt til over butikken, hvor der var indredet for
dem. I begyndelsen havde fruen prøvet sig frem med forandringer i
forskjellige ting, men havde snart opgit det. Aaret efter bryllupet
fik hun en datter, som blev kaldt Helga; flere børn kom der ikke,
endda madam Juhl tidt lod falde haarde ord om, at der ingen
sønne-arving blev paa gaarden. Dette raadde hun imidlertid ikke med, men
mod den lille Helga var hun aldrig venlig.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:15:38 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1894/0302.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free