- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Femte aargang. 1894 /
303

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Bernt Lie: Lissiva

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

303

De bad Lissiva vente til dagen efter, da de gjerne vilde betænke sig
paa salget. Lissiva blev beværtet med kager og vin, og fruen spurgte
til hans mor, og Lissiva talte lidt om hende. Da bad Helga om lov
til at komme over og se hans mor. Hun havde aldrig været paa
Storholmen og havde hørt megen tale om Maija Solbottnen. Kanske
kunde hun faa lære sig nogle viser ogsaa, sa hun og smilte til
Lissiva. Juhl mente noget om, at det var lang vei, men Lissiva tilbød
sig at ro hende baade frem og tilbage. Og saa gik Helga med ham.

Som de sad i baaden, sa Helga:

— Det er rart nok at være paa veien til Storholmen.

— Jasaa?

— Ja. Jeg har saa tidt siddet paa Kjelnæspynten og sét didover.

— Tiere har vel jeg siddet paa Storholmen og set mod
Kjelnæs-set, sa Lissiva.

— Jasaa?

— Ja. Helst efterat jeg havde mødt dig.

Han sa nu „dig" første gang. Han havde før sagt „De" og ,.Dem".

— Jasaa. Det var rart.

— Aaja. Og som jeg sad slig og saa over, kunde jeg tidt sige
høit: Helga!

Helga lo.

— Ja. Helga! Det var ligesom saa lyst og blaat — som
himlen over Ivjelnæsset.

Helga lo, og der blev ikke sagt mere.

Da de nærmede sig baadstøen under pladsen, kom Marja i døren.
Hun skyggede for øinene med haanden og saa paa dem, der kom.
Hun kjendte Lissiva, og da hun saa Helga, tog hun sig til hjertet.
Da Lissiva kom opover med Helga, laa Marja over gulvet i gangen.
De fik hende tilsengs og tvættede hendes tindinger, til hun vaagnede.
Da laa hun og jamred og smaagræd og sa ingenting. Lissiva roede
derfor Helga tilbage og vendte strax tilbage. Han var bange for
hende og satte sig ved sengekanten.

— Hvad er dette, mor?

— Ingenting, Lissiva. Det kom bare paa mig med slig angst.

— For hvad, mor?

Marja laa lidt. Saa reiste hun sig i sengen, greb Lissiva om
armen og sa:

— Lissiva ! Da jeg saa dig komme med datteren paa Ivjelnæsset,
kom der paa mig en stor frygt for dig. Hør mig, Lissiva, du vogte
dig vel for at fæste din hu til den, som staar over dig i alle maader,
baade i byrd og magt!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:15:38 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1894/0311.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free