- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Femte aargang. 1894 /
397

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - E. Mouton: Hvorledes en bog blir til

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

397

Hvorledes en bog blir til.

Der er mange ting, som skal til, før en bog kommer istand,
skriver E. Mouton i Revue biene; og dertil hører ogsaa det ydre
apparat, som hver forfatter gjerne vil ha paa sin maade. Saa mange
forfattere, saa mange vaner; en poet, som jeg kjendte godt, vilde ikke
for alt i verden skrive med andet end gaasepen, fordi han paastod, at
staalpennen gir stilen raahed og lader hans billeder se magre og fattige
ud. Han maa ha blæk fra petite Vertue, fordi det er det eneste, som
er virkelig sort, og han maa skrive paa satineret karton, for at ikke
pennen skal bli hængende, og forat ikke bladene skal bøie sig, naar
man vender dem. Han taaler intet andet paa skrivebordet end
blækhuset, som maa være uden den ringeste blækklat, og en beholder med
laag, som skal indeholde pennekniv, blyant, raderkniv, gummi elasticum
og papirkniv. Spørger du ham, hvorfor dette maa være saa, saa
svarer han dig, at uden disse redskaber vilde hans hoved aldrig ha
kunnet frembringe en linje, ikke daarlig prosa engang.

En af vore romanforfattere, der tillige indehar en høi
øvrigheds-stilling, kan kun skrive paa smaa hjørner af et grønligfarvet papir;
han afskriver hvert blad saa længe, til der ikke længer findes en
rettelse i manuskriptet.

Paa den anden side kan vi nævne en forfatterinde, som uden at
røre sig, i ét drag nedskriver omtrent femti linjer paa konceptpapiret,
tæt i tæt som geledder; og naar siden er fidd, tager hun et nyt blad
og saa videre, indtil hun har skrevet 400, 500, 1000.

Derpaa samler hun dem sammen, pakker dem ind og bærer dem
til trykkeriet, uden at gjennemlæse en eneste side eller sætning eller
ord. Og resultatet er ikke daarligere end mange berømte romaner;
endel af hendes arbeider sættes endogsaa meget høit.

Som modsætnining til denne uudtømmelige flod kan man opstille
Merimée, som 17 gange har afskrevet manuskriptet til Colomba, og om
hvem man kanske med lige stor ret som om vor kvindelige forfatter
kan sige, at han var ikke daarligere for det.

Jean-Jacques Rousseau staar i denne henseende Merimée
temmelig nær; man behøver bare at se i hans Bekjendelser, hvorledes
han ikke ophører at læse, og atter at læse omigjen og omigjen,
manuskriptet til La nouvelle Heloise; hvorledes han derpaa binder det med

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:15:38 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1894/0405.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free