- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Tolvte aargang. 1901 /
72

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. Collin: William Shakespeare

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

72

Chr. Collin.

Sonnet nö. 37.

Som en affældig far med fryd betragter
sin søn, som tumler sig i ungdoms leg,
jeg laaner trøst, lamslaat af skjæbnens magter,
fra dig, min ven, hvem lykken ikke sveg.

Om byrd og rigdom, aand og skjønheds glans
og alt, hvad lykken til sin yndling giver,
har flettet i dit vaabenskjold en krans,
min kjærlighed i den jeg indforliver.

Ei længer arm, foragtet eller lam,
naar jeg kan laane glansen af din skygge.
Din herlighed mig dækker som en ham,
i ly af denne vil jeg bo og bygge.

Dig ønsker jeg det bedste af alt held.
Det opfyldt er — til lykke for mig selv!

Naar man sammenligner dette digt med sonnetter som
no. 26 eller 29, 30 og 31, 49, 66, 71—75, 90, 110—112, 116,
119 og 120, 123 og 124, forekommer det mig at være aldeles
indlysende, at der virkelig maa have været en tid i
Shakespeares liv, da han følte sig «fattig og foragtet» og «lammet af
skjæbnens inderligste nag» (son. 37), og da han søgte og fandt
sin høieste trøst i sin vens lykke, som han følte som s i n lykke.
Sonnetter som numrene 37, 26, 29 og flere maa være skrevne
paa en tid, da digteren endnu var ialfald forholdsvis uberømt,
og da han endnu var fattig og sandsynligvis syg. En tid,
da han følte sig lammet af vanskjæbnen, og da han —
ialfald til sine stunder — havde lidet haab om at naa frem
til ære og velstand.

Naar mennesker og skjæbnen mig forsager,
naar som en udstødt jeg alene staar
og plager himlen med frugtløse klager
og graater og forbander mine kaar

og drømmer ønsker om, hvad andre eier,
ens skjønne træk, en andens vennekreds ....

saa begynder den skjønne og inderlige sonnet no. 29. Og
sonnet no. 26 lyder i fri oversættelse omtrent saa:

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:19:27 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1901/0080.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free