- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Tolvte aargang. 1901 /
392

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Erik Lie: Ungdomssorg

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

392

Erik Lie.

Der var lys i næsten hvert husvindu, og omridset af
beboerne tegnede sig hist og her paa de nedrullede gardiner.
Af og til duftede det saa deiligt af kaffe ud fra
portrummene –

Netop som hun svingede om hjørnet af St. Olafs gade,
tik hun øie paa Fredrik lige foran sig. Han havde slaaet
kraven op for den fugtige skoddeluft, og hænderne var dybt
begravet i frakkelommerne . . .

Gerda for afsted efter ham og borede sin arm under
hans . . .

«Du — her! ?» lød det forbauset fra Blessing.

«Jeg sprang hjemmefra, før de andre var staaet op, du —
Gerda var helt andpusten. «Men jeg syntes, jeg maatte se
clig, før du gik paa kontoret idag. Jeg har ligget vaagen
næsten i hele nat —»

«Naa? Hvad er det, Gerda?»

«Aa — ingenting . . .» henkasted hun tonløst. «Det
kom bare saadan over mig —»

«Hvad var det, som kom over dig, vennen min? ... Det
er noget, altsaa, — du kan da vel fortælle det til mig?»

Blessing tik intet svar. Han bare følte, hvordan hun
trykkede sig indtil hans arm — som søgte hun hjælp til at
redegjøre for sig.

«Er det noget med mig, Gerda?» prøvede han paany.

Hun nikkede svagt — og atter følte han det varme tryk
fra hendes arm.

«Du Fredrik!» brød hun pludselig ud med en egen
merkbar selvovervindelse. «Hvorfor kan du ikke gjøre noget
ordentlig for at blive helt sterk og frisk?»

Blessing stansede braatt og saa stivt paa hende. Saa
sagde han koldt:

«Der ligger noget bag det, du dér siger?»

«Nei, jeg forsikrer dig, Fredrik! Det var bare mor, som
snakkede om det iaftes. Hun bad os betænke —»

«Jaha, jaha!» lød det haanligt. «Man er bekymret for
mig — bekymret for din skyld . . . Din mor har tidligere
engang udvist en lignende omsorg for min sundhed.
Naturligvis dr. Weismann, som er kilden. Jeg ser det saa godt!»
klang stemmen mere og mere ophidset, mens de spidse
kindben farvedes om til to purpurflekker. «Jo da! Jeg skal
først «blive sterk», som de siger, og saa skal det hele

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:19:27 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1901/0400.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free