- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Fjortende aargang. 1903 /
252

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S. Obstfelder: Breve - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Jeg vet ikke hvorhen den peger.
S. Obstfelder.
Jeg er mer og mer paa det rene med, at jeg maa stille
mig en opgave, og jeg tror ogsaa, at min evne dertil er ste
get betydelig i det sidste. Som jeg skrev i et digt, jeg
sendte hjem :
Förunderligt! Jeg føler en ny kvist sprungen ud.
Den er sterk som sten.
Jeg vet ikke om det er op mod det høie
eller om det er ind mod det dybe.
Der er millioner stjerner omkring.
Er det sneen jeg fordum spredte?
Mine blade, mine stængler er borte.
Jeg eier kun eneste stenhaard kvist.
Engang sived der saft i min stamme.
Malm, malm hører jeg klinge i min kvist.
Ja, jeg tror jeg nu er moden til at gi mig seiv fred
for at samle mig, og stille det alt sammen. Jeg tror som
neppe nogen af de andre unge fortattere har jeg trangen til
at trænge ind i naturmysteriet, til at se mennesket i lysning
af det evige i tid, rum og svingning, og til at se de vekslende
former af liv, blomst, larve, infusionsdyr i store hære som
allivets sange. Se alt det jeg nu siger er netop det banale
jeg ikke vil sige, og det er netop udtrykket jeg vil søge
nåar jeg har git mig fred. Jeg længter efter at læse om
det igjen, faa vide hvad videnskaben ved, og det vil gi mig
ordene. Aa jeg gjør det altsammen for min egen skyld.
Der kommer kanske livsstadier efter jorddøden da vi men
nesker vil faa aabnere øine og ører men hvem vet om vi
kommer tilbage til Tellus. Og mens jeg nu staar her,
mens jeg nu engang er her, saa vil jeg samle synet udover,
som man den ene gang fra Skineggen sam ler synet og pren
ter det ind i sit minde.
Aa jeg længes ud igjen her til Paris! Der kan ingen
by saadan gi mig det jeg ikke har eller rettere trække
frem det der ellers ligger nede. Men nu vil jeg først hjem
til denne ro—, jeg har søgt flere poster, —som jeg naturligvis
ikke faar. Forhaabentlig faar jeg dog de 400 af Schäffer, og
i en smaaby lever man jo billig. - Jeg har omarbeidet
252

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:20:29 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1903/0262.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free