- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Treogtyvende aargang. 1912 /
119

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wilhelm Keilhau: Vort nationale demokrati

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Vort nationale demokrati.

119

den gir eiendomsretten, er derfor temmelig fiktiv. Taper
staten koncessionsproeessen for høiesteret, er der ikke tvil
om at den vil kunne beskytte naturherligheterne ved
bestemmelser som er baade kraftigere og hensynsløsere end
hjemfalds retten, men som ikke engang tangerer den famose § 105.
Professor Gjelsvik har pekt paa dette i sit foredrag i
Studenternes Venstreforening.

Et grundlovsbud kan desuten ophæves, det kan i
rets-bruken ændres i sit indhold, det kan uthules og omgaaes.
Den eneste virkelige garanti mot overgrep og retskrænkelser
er den i folket til enhver tid levende retsbevissthet og retsfølelse.

Grundlovens utilstrækkelighet i retning av at beskytte
eiendomretten viser eksempelvis georgeismen. Den er
utvilsomt grundlovsmedholdelig. Den er nemlig formelt set
bare en skatteomlægning, hvorved en større del av
skattebyrderne overføres paa grundrenten, som endog teoretisk set
er et idealt skattefundament. Den betyr ikke avstaaelse av
nogen raadighetsret, ikke engang nogen eventuel, og ikke den
sletteste jurist vilde kunne anføre § 105 mot den. Og likevel
vilde dens indførelse konfiskere store nu bestaaende
privatværdier.

Det er imidlertid overflødig at komme ind herpaa.
Ge-orgeismen har nemlig aldrig været praktisk politik her i
landet. Efter forslag av Myrvang vedtok vistnok
arbeider-demokraternes landsmøte paa Gjøvik i januar 1909 en høist
platonisk uttalelse for en «indførelse av skat paa
grundværdien». Under drøftelsen av denne sak paa samme
landsforenings møte paa Hamar i 1911 syntes det imidlertid at
fremgaa, at man ved den nævnte uttalelse nærmest hadde
tænkt paa en høist paakrævet revision av den
grundværdi-skat vi alt har, matrikulskatten. Da det blev foreslaat av
Castberg at ta avstand fra georgeismen, fandt Myrvang og
hans tilhængere det ganske overllødig, da de mente overhodet
aldrig at ha uttalt sig for den. Og da et forslag om ikke at
opta saken til votering var blit forkastet, stemte de alle som
én for avstandsresolutioncn.

Et gammelt ord sier imidlertid, at ingen, ingen moders
sjæl kan slaa tilgagns en død ihjel. Og det gjælder vel
ogsaa her, hvor den døde aldrig har været levende. Det er
derfor at frygte, at georgeismen fremdeles vil bli brukt som

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:26:36 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1912/0127.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free