- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Niogtyvende aargang. 1918 /
30

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Olaf Broch: En brevveksling - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Olaf Broch.
kan f. eks. i bestemt tilfælde bli stillet det krav at ofre sig for
en anden; men hvilken statsmand vilde ha ret til at gi sit
eget folk hen for et andets interesser! Jeg tinder altsaa at
saken desværre ikke er saa enkel som De sætter den frem.
Men nu medfører krigen en grufuld forstyrrelse i den
internationale moral, som bestaar i fredstid. I krigen gjør
soldat mot soldat, hvad mennesket aldrig ellers vilde gjøre
mot mennesket! Han maa i mange tilfælde sætte sig ut
over elementære begreper om værdien av næstens liv og
eiendom ! Og den voksende kultur har git denne krigens gru
endnu frygleligere former. Hvor forfærdelig maa det ikke i
sin tid ha været da man ikke mere gik løs paa hverandre
med stokker og sten, men med skarpe vaaben, indtil man
vænnet sig til det og sverdet kom til ære. Senere engang
stod det som et helvedes paafund da den stolte ridder blev
fældet av den første onde kule. Men ogsaa det har men
neskeheten vænnet sig til og har længe anset veksling av
kuler som en ærlig kampmaate. I vore dage optræder luft
skibene og flyverne med sine forfærdelige bomber, giftige
gasser sender man løs paa hverandre, torpedoer og under
vandsbaater sænker de stolteste skibe. Og ogsaa nu gjentar
det gamle skuespil sig. Den som endnu ikke har det nye
vaaben, skjelder over dets ryggesløshet, men stræver i stilhet
med at efterligne og om mulig overgaa det.
Og hvad sier nu moralen dertil? Kjæreste kollega, om
De overskuer denne utvikling, nævn mig saa de grænser
hvor her det tillatte ophører og det forbudte og umenneske
lige begynder. Naar der i det hele arbeides med bomber,
er da de som blir kastet fra luftskibe moralsk forkastelige?
Mandskapet paa et skib som man vil sænke, skal man redde :
men ogsaa retten tar den mulighet i betragtning, at man
under visse omstændigheter ikke kan redde det og lar det
gaa tilbunds. De vil ikke misforstaa mine ord, som om jeg
vilde retfærdiggj øre alt dette; det er langt fra mig:
jeg mener bare at den moralske dom, hvis nødvendighet jeg
likesom De føler, har overordentlig vanskelig for at trække
en fast grænse i dette almindelige myrderi. Snarere bestaar
det forfærdelige ikke saa meget i saadanne fra det hele frem
trukne enkeltheter som i krigen som saadan. De
derimot tar Dem sakerne for let, nåar De bare opskakes
30

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:30:00 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1918/0038.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free