- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Niogtyvende aargang. 1918 /
186

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anders Krogvig: Ny retskrivning - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

NY RETSKRIVNING.
Som bekjendt taler grundloven av 1814 om et norsk
sp r o g og bestemmer at alle love skal utfærdiges i dette.
Norsk betyr her det samme som dansk skriftsprog; be
stemmelsen fandtes ikke i 17de mai-grundloven, der vilde den
været overflødig, den blev sat ind i den reviderte grundlov
av frygt for at svensk leilighetsvis skulde bli brukt som offi
cielt sprog i Norge. Det var snaut nogen av stortingsmæn
dene fra 1814 som ønsket et skille mellem norsk og dansk
skriftsprog, hvis der da i det hele tat har været en eneste
som har ofret denne sak en tanke. Men det har det sikkert
ikke været. Fra dansketiden har vi saavidt jeg vet
ikke noget vidnesbyrd om at nordmændene har følt sprog
fællesskapet med Danmark som en ulykke eller som noget
naturstridig. Seiv ikke de nordmænd som mot slutten av
det 18de aarhundrede tok til at se det utilfredsstillende i den
politiske förening, synes at ha tænkt paa en ophævelse av
sprogunionen. Den første som har set den vei det maatte
gaa, nåar den politiske förening blev brutt, var merkelig nok
en dansk mand, den bekjendte socialøkonom og forfatter
Oluf Christian Olufsen. I 1811 la han frem nogen «physi
kalske og politiske bemerkninger om den danske stat», og
her uttaler han blandt andet: «Norge er ved sin folkemængde
og ved dets mange og mangfoldige forhold til naturen en
stor masse. En saadan ytrer altid kraft, fordi den har kilde
til kraft i sig seiv. Dens individualiteter maa derfor nødven
dig bryde frem, nåar det udvortes tryk enten slappes eller
forsvinder. Men et folks stærkeste individualitet er dets sprog.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:30:00 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1918/0194.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free