Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Didrik Arup Seip: Den nye rettskrivning - IV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Didrik Arup Seip.
fot der». Ja ikke bare det: hvor en norsk form «endnu
holder paa at kjæmpe sig frem, bør den være tillått ved siden
av den frem mede».
Man har kalt dette program for «sammenrøringsprogram».
Det går ut fra den misvisende opfatning at man blander
sammen de to målformer mekanisk, en viss mengde av hvert
og så «lager» et nytt sprog. Det er en misforståelse av det
som foregår som gir sig uttrykk i den kritikk. Det som fore
går, er ikke «sammenrøring», men begge målene gir etter
hvert plass for de mest utbredte norske ord og former. Lands
målet blir ikke «sundbrote» av hensyn til «dansken», tar
ikke inn en eneste unorsk ordform eller bøiningsform ; alt
det som landsmålet tar inn, har sterkere støtte i norske dia
lekter enn de nuværende normalformer. Riksmålet tar ikke
inn noe som ikke er kjent fra dagligtalen. Begge målene får
tryggere grunnlag i norsk mål enn de har før. Det er ikke
«sammenrøring», men et arbeide for å la begge skriftmålene
mest mulig få samme grunnlag. Reformene i begge
målformer har sitt gode grunnlag i talesproget.
Likeså litt som det er «sammenrøring», er det «sprog
laging». I de obligatoriske former er det så godt som in
gen egentlige sprogforandringer. I de «tillatte» former møter
vi et sprog som er vel kjent for de fleste nordmenn fra
barnsben av. Det er i grunnen den sprogform vi møter i
noen av våre beste barnebøker. Jeg tenker på de bøkene
Elling Holst gav ut. Hvem vil påstå at sproget i følgende
skjæra raka og kråka drog,
og vesle kattepusen kjørte.»
I noen målmenns terminologi heter dette sprog «norsk
dansk», og i noen riksmålsmenns blir det dels kalt «pøbel
sprog» dels «laget» sprog. Begge deler er galt. Det er et
norsk sprog som lever i talen og som trenger inn i skriften.
Med dette har jeg ikke sagt at sproget i barnebøker skal
eller bør være normen. Men jeg kjenner ikke noen eks
empler fra andre land på barnebøker, hvor ikke bare stilen
og ordene er anderledes enn vanlig, men også ordformene
«Ekorn gikk på enga og slo,
ekorn ljåen førte,
vers er «laget»
274
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
