Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. D. Seip: Riksmålsvernet - I - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Riksmälsvernet.
Men stemningen blandt konservative riksmålsfolk var uro
lig; en privat komité rykte ut i «Aftenposten» 7de april 1920
og advarte mot riksmålsvernets planer. Formannen prøvde å
berolige uten at det helt lyktes («Aftenposten» 9A og 12A 1920).
Siden har vi flere gånger fått vite at Riksmålsvernets
ordliste kom snart, og nå (mars 1921) har berget endelig
født: Riksmålsvernet har sendt ut sin ordliste. Det er verdt
å legge merke til at nå er vi kommet dit i sprogstriden at
vår fremste skuespillerinne er medutgiver av en ordliste.
Johanne Dybwad har vært med å gi regler for bruken av
e og æ, for bruken av dobbeltkonsonant osv. Med all ærbø
dighet for fru Dybwads kunst, for professor Grans og pro
fessor Morgenstiernes videnskapelige begavelse, for kjøbmann
Bjørneseths forretningsdyktighet, må det likevel være tillått
å nevne ordet dilettantisme i denne forbindelse. De presum
tivt mest sakkyndige burde navngitt sig og tatt ansvaret alene,
og ikke prisgitt andres navn på denne måten.
Jeg skal i all korthet undersøke Riksmålsvernets ordliste
og se på hvilken betydning den kan tenkes å få i vår sprog
utvikling. La mig så først si at jeg finner det naturlig at de
som hevder et særstandpunkt i sprogspørsmålet, også agiterer
for det, ikke bare ved avisartikler, brosjyrer og foredrag,
men også ved direkte praktisk arbeid. Det er også en fordel
at man fra konservativt riksmålshold ikke nøier sig med
agitatorisk kritikk, men viser sitt standpunkt i detaljert forslag.
Med sitt forslag tenker riksmålsvernet å «samle riksmåls
folk i størst mulig utstrækning». Det ser altså prinsipielt bort
fra de faktiske sprogforhold i landet. Det våger ikke å vende
sig til det norske folk, naturligvis fordi det seiv er på det
rene med at ordlisten ikke vil virke samlende i den forstand
at det norske folk samler sig om de regler ordlisten foreslår.
Dersom riksmålsvernet vil samle alle riksmålsfolk om
sin rettskrivning, vil det sikkert bli nødt til å la «riksmåls
folk» bli betegnelse for en liten, men utvalgt flokk. Som
jeg straks skal vise, tror jeg allikevel at ordlisten kan være
med på å fremme samling i rettskrivningsspørsmålet, men
på en annen måte enn riksmålsvernet tenker sig.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
