Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Didrik Arup Seip: Riksmålsvernet og Riksmålsforbundet - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Didrik Arup Seip.
ortografi (de brukte f. eks. ikke stort hårde konsonanter), men
i særnorske ord hvor de ingen dansk tradisjon hadde, bru
ker de både hårde konsonanter og dobbeltkonsonant.
Dobbeltkonsonantene tilhører altså den norske tradisjon
i riksmålet fra før Ivar Aasen. Ja vi finner dem ofte hos
norske forfattere i dansketiden. Mørland, som citerer Storms
arbeide om rettskrivningen (1904), kunde der fått bedre op
lysning enn han har både om forfatterbruk (fra Wergeland
av) og om Storms egen mening. Storm vilde ha dobbelt
konsonant i over 150 ord foruten i bøiningsformer (nådd,
grått, flatt) og i egennavn. Og han var klar over at
konsonantfordobling måtte bli en konsekvens av innføringen
av de hårde konsonantene.
Hr. Mørland vet godt eller burde vite at der alltid
vil være grensespørsmål i rettskrivningen; i dette tilfelle
gjelder det småordene og ord på m. De siste vil han finne
behandlet i Redegjørelse fra Aars, Hofgaard, Moe i 1898,
som heller ikke vil fordoble m; de første vil han finne be
handlet i utredningen av 1908, hvor det heter at riksmålet
«selvfølgelig» må ha enkeltkonsonant her, men det medgis
at det kan være tvil i enkeltheter. Jeg understreker det
siste og har personlig ikke noe mot en skrivemåte som
f. eks. opp.
Hr. Mørland har ofte kommet med uttalelser (nå sist i
en avisdiskusjon om dobbeltkonsonanter) at jeg står lands
målet for nær til her å kunne ha noen mening for riks
målet. Er hr. Mørland opmerksom på at jeg deler syn
med mange som han vel ikke slik uten videre vil si har
stått eller står landsmålet for nær. Jeg skal ikke nevne om
igjen Wergeland og P. A. Munch fra eldre tider, men
jeg skal nøie mig med å nevne følgende sprogmenn og skole
menn fra nyere tid: Aars, Hofgaard, Moltke Moe,
Torp, H. Eitrem, Amund B. Larsen, Western,
Falk, Alnæs. Hr. Mørlands argumentation ad hominem
får konsekvenser? Den minner om lignende argumenter i
eldre tider. Da Eriksen og Paulsen sløifet flertallsformene
av verber i sitt leseverk (1868), skrev professor Monrad i
«Morgenbladet» at utgiverne var smittet av målstrevet, denne
«Tidens store Farsot».
414
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
