- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Treogtredivte aargang. 1922 /
343

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Harry Fett: En forsømt social opgave

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

En forsømt social opguve.
temperamenter, kan vanskelig overvurderes. At Wiener
kongressen efter de lange Napoleonskrige i motsætning til
Versaillesfreden fik skapt et nogenlunde ordnet Europa, skyl
des kanske tilslut det ’at de stridende parter i Wien tømte
endel pokaler sammen, mens man i Versailles arrangerte sig
med pigtraadgjærder. Bekjendt er prins de Lignes ord om
Wienerkongressen: «Le congres ne marche pas, mais il
danse.» Lloyd Georges’ hele statskunst synes i øieblikket at
gaa ut paa at rette paa denne forsømmelse og faa de
stridende sammen, til at møtes ved disse av Napoleon saa
høit beundrede engelske after-dinner-passiarer med portvin.
Saa menneskelige er nu engang menneskene at livets strid
og livets fredsslutninger, de store som smaa, imellem trænger
at sees paa under feststemning, nåar sindet aapner sig og
opløftes. Det vilde ikke være saa farlig om tidens politikere
nogen gånger skulde «bli lydhøre for hver tone i nattens øde»,
eller kanske endogsaa sammen fik se «stjernernes dans».
Fornylig blev jeg sat ind i en komité for festligholdelse
av den indgripende begivenhet i vor bys liv som Kristian
den IVs ilytning av" byen i 1624 betød. Det faldt mig da na
turlig ved en leilighet som denne at søke optat litt av de
sociale traditioner ved fester, som netop de gamle konger
med saa stort held hadde anvendt. Det var noget tillokkende
i det at søke at faa litt av de gamles festivitas, helg og enkel
menneskelighet over slik en officiel og ofte glædesløs og kjedelig
fest, som disse jubilæumsfester ofte blir til. Selvfølgelig vil det
bli overordentlig vanskelig efteråt man i generationer har
vanskjøttet vore offentlige fester, med engang at faa dem
gjenreist. Men jeg mente at et forsøk burde gjøres, og jeg
satte op et program som delvis har været offentliggjort og
som fremkaldte en del diskussion. Min tanke var først at
hylde gamlebyen, moderbyen, og jeg haabet at vi paa vor gamle
byhelgens kirketomt skulde møtes med landets geistlighet under
traditionsbundne former, paa vor gamle riksborg Akershus
med landets konge og regjering og tilslut gjøre brageløftet til
fremtiden ved at lægge grundstenen til raadhuset i det nye
Oslo og dermed aapne for den mest storstilede regulerings
plan, som har været arbeidet med i vort land. Man maatte
søke at faa vekselvirkning istand mellem kirken, riket og
byen, gjennem kunstnerisk ordnede processioner, symbolisere
343

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:32:26 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1922/0351.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free