- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Treogtredivte aargang. 1922 /
436

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Albert Dresdner: Tysk kunst i nutiden

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

«sind schlechthin ungefällig»
Albert Dresdner.
historiker Vilhelm Wanscher. Wanscher skrev nylig («Til
skueren», november 1921): «Man tror, at alt godt kommer
fra Frankrig. I virkeligheden er franskmændene mindre
kunstneriske end tyskerne; men disse har mindre smag.»
Wanscher har her træffende pekt paa det fortrin i den
franske kunst som den fremforalt skylder sin popularitet:
dens smak. Ingen kunstnerisk egenskap er saa indtagende,
ingen virker saa behagelig og saa ålment som smaken, og
franskmændene har i alle kunstarter gjennem aarhundreder
dyrket smaken, haardnakket og med stort held. Derfor er
det ogsaa naturlig at den altid med forkjærlighet har hævdet
og anbefalt den som den kunstneriske værdimaaler; det 17de
og 18de aarhundredes franske kunstteori har bent ut hævet
den til rang av den øverste kunstdommer, og det følger av
sig seiv at den bon gout som den mente, var le gout
francais. Men denne lære er uholdbar og vildledende;
smak hører ikke til kunstens primære værdier. Der er hele
kunstperioder og mangfoldige mestere som man overhodet
siet ikke kan naa frem til gjennem smaken; forstaaelsen og
værdsættelsen av gotikken, av Rubens og Rembrandt maatte
kjæmpe sig frem mot «smakens» tyranni; og netop de mæg
tigste visioner og de mest gripende bekjendelser som kunst
historien kjender, staar hinsides smakens godt og ondt. «Die
höchsten Kunstwerke», erkjender allerede Friedrich Schlegel,
Jeg gjør disse bemerkninger, fordi bedømmelsen av kunst
verker nu for en stor del med ensidighet er indstillet paa
smakskvaliteten og derfor let kan komme til at se forbi
væsentlige ting i den kunstneriske produktion og til at maale
nye tendenser med en maalestok som ikke strækker til.
Den tyske kunst er berygtet for sin smakløshet, og ikke
uten grund. Desto merkeligere er det at den moderne tyske
kunst netop hævder et høit smaksnivaa paa det omraade
hvor den kunstneriske ydelses værd i særlig høi grad er av
hængig av smakens kvalitet: i ku nsthaa n d verket. Ti
av vore daglige bruksgjenstande, møbler o.s.v. forlanger vi
ikke kunstnerisk originalitet eller dypere gehalt, men de maa
være behagelige, bekvemme, maa i stof og form være fulde
av takt og diskretion, kortsagt: de maa anbefale sig ved sin
gode smak. I 1876 uttalte Berlinerprofessoren Franz Reu-
436

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:32:26 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1922/0444.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free