- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Femogtredivte aargang. 1924 /
124

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Inge Debes: Demokratiets fallit

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Inge Debes.
Visst kan det vække latter at en stortingsmand av sparegrup
pen ved at komme et sekund for sent paafører staten en
utgift paa et halvt hundrede tusen kroner; men hvad koster
ikke en enevældig monarks luner?
Tilfældighet præger enkelte gånger demokratiets avgjø
relser, og blir da straks trukket frem i lyset; men hvem kan
avgjøre om eneherskerens bestemmelse er utslag av over
veielse eller tilfældighet?
Av og til hjælper ganske visst heller ikke en flertalsvilje
om aldrig saa tydelig uttalt. Som med förbudet. Høire lovet
ved sin fører at respektere forbudet hvis det fik flertal. Det
fik et flertal større end forbudets mest sangvinske tilhængere
drømte om. Sabotagen begyndte straks med støtte av den
samlede høirepresse. Forbudet har aldrig været søkt gjennem
ført efter folkeflertallets vilje. Hverken av venstre eller høire.
Indtil vi nu har en latterlig karikatur av et forbud som ikke
respekteres av andre end avholdsfolk, og for dem er da för
budet ganske overflødig. Slik kan demokratiets vilje bort
saboteres. Men enevældets forbudshistorie er nøiagtig den
samme. Ogsaa dengang var der talrike overtrædelser som
gjorde nye indskjærpelser nødvendig. Mulig er det dog at
der dengang blev tat noget kraftigere fat paa de statens
tjenestemænd som gladelig saa gjennem fingrene med för
budets overtrædelse.
I denne henseende har demokratiet svigtet, det er sandt,
det har ikke lykkes at skaffe respekt for folkeviljen. Men
eiendommelig nok rettes bebreidelsen den anden vei, at
folkeviljen ikke er blit aapenlyst trodset av de styrende.
Vær ogsaa forvisset om at det konservative skrik mot
demokratiet vil forstumme den dag konservatismen maatte
faa flertal i folket, akkurat som skrikene mot det departement
som har med forbudslovens overholdelse at gjøre, blev ind
stillet den dag det fik en konservativ chef, tiltrods for at
handlingerne har vedblit at være nogenlunde de samme, ja
kanske endog har gaat i skjærpende retning, fordi det, av
selvsagte grunder, er i et konservativt partis interesse at lan-
En hovedanke mot demokratiet fra utaalmodige «radi
kalere» har ogsaa været den at der intet blir gjort. Alt
koker bort i utredninger. Men farten kunde sættes op hvis
folkeflertallel vilde, og først nåar det vil, kan det nytte.
124

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:33:41 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1924/0132.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free