Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Chr. L. Lange: Demokratiets krise - II. Kritikken innenfra
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Chr. L. Lange.
stater, som Tyskland eller Österrike på den ene side, som
alt eftersom påkjenningen blev sterkere fikk en mer og mer
fattigslig ledelse, og de demokratisk-parlamentariske stater,
Storbritannia og Frankrike på den annen, som alltid maktet
å finne nye handledyktige ledere, når de gamle var ut
brukte og måtte tre tilbake.
Man opfatter så lett parlamentarikerne bare som en
egen klasse statsfunksjonærer. Et fornøielig vidnesbyrd herom
er det at Larnaude f. eks. i fullt alvor fastslår at de
også som andre «embedsmenn» skal bestå en eksa
men før de kan stille sig til valg. Visselig kan ingen stat
undvære den sakkundskap som en fagdannet funksjonærstand
representerer. Parlamentarikernes opgave er dog en annen:
de er røttene som henter sin næring nede fra de dype lag i
folkelivet hvor de livgivende vannårer går. Da er Las kis
antydning verdifullere: man kunde kreve at en parlaments
kandidat ikke skal være valgbar, med mindre han har tjent
sine sporer i en viss årrekke i det lokale selvstyre. Prak
tisk talt gjelder dette vel hos oss, iallfall blandt landrepresen
tantene; de rekrutteres jo nesten alltid fra fylkestingene, og
har tjent sig op til ordfører-verdigheten ved godt arbeide
innenfor herredsstyrene. I det hele finner La ski adskillig
å rose i vår forfatning : lovbehandlingen i odelsting og lag
ting förekommer ham bedre enn to-kammer-systemet; han
anbefaler, uten dog der uttrykkelig å nevne Norge, en ord
ning med fag-komitéer, svarende til departementene, som all
tid har bestått hos oss. Det kan jo bare glede en god
nordmann.
Også andre enkelt-reformer blir bragt i forslag av våre
fem forfaltere. Som nettop nevnt anbefaler Borgeaud
referendum. Har man bodd en tid i Schweiz, kan man nok
synes velgerne blir til en viss grad overanstrengt ved valg
og folke-avstemninger. Der går nesten ingen søndag uten
at borgerne, i ett eller flere kantoner, blir kalt til urnene.
Man kunde vise noget måtehold, opstille strengere regler
for folke-initiativet i så måte; ofte må folket uttale sig
om de rene lapperier, her i Genéve ifjor f. eks , om formen
for tannlege-eksamen. Men i store spørsmål burde referen
dum utvilsomt være en fast institusjon, særlig i stater som
612
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
