Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Etienne Fournol: Aristide Briand
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Aristide Briand.
mennene at der er andre problemer i verden enn de indre
politiske og en annen taktikk enn parlamentariske manøvrer.
Dengang mente Briand omtrent som Giolitti i Italien at
hele kunsten og meningen med politikken for en folkefører
bestod i å sikre sig et gunstig valg hvert fjerde år. Imidlertid
forberedte skjebnen, uten å varsle ham, hans ophøielse til
en æresstilling innen nasjonene.
På denne tid visste han til fullkommenhet å handtere
parlament, presse, opinion og hele det indre statsmaskineri.
Om utenrikspolitikk visste han det man kan lære i møtene
i statsrådet: et minimum. Da han blev utenriksminister for
første gang i oktober 1915 måtte han lære å stelle med uten
rikske saker midt under krigen. Riktignok valgte han to
fremragende medarbeidere som han tildelte forskjellige roller :
på veggen hengte han op billedet av den universelt høiaktede
Jules Cambon og hadde som en beskyttelse i det, mens han
i den praktiske politikk støttet sig til Philippe Berthelot.
Briands utenrikske politikk under krigen verdsettes for
skjellig; la oss forsøke en summarisk dom og med et løst
overslag si: han viste sig klarsynt i Orienten og blind i
Occidenten.
Det var ham som, tross allverdens britiske innvendinger,
fastholdt Saloniki-ekspedisjonen, som omstøtte den første
grunnpille i Centralmaktenes koalisjon.
Saloniki-ekspedisjonen var under hele krigen kilde til
uoverensstemmelser mellem fransk og britisk politikk. Engelsk
mennene holdt ikke op med å forlange at man skulde av
slutte et foretagende som de ansa for å konkurrere med deres
eget det eneste av betydning. Fra den dag da enkelte
tyrkiske troppeavdelinger hadde satt over Suezkanalen tenkte
den britiske regjering uten ophør på å falle det ottomanske
rike i ryggen. Det tok England to år å forberede den eks
pedisjon et vidunder av nøiaktighet, utholdenhet og sam
virke som marskalk Allenby tilslutt med stor ære førte
frem giennem Sinaiørkenen til Jerusalem. Sammenlignet med
en slik affære og efter Gallipoli-katastrofen förekom Saloniki
toktet engelskmennene av liten betydning. Det er Briands
fortjeneste at han holdt fast ved det og på den måte frem
kalte den rumenske intervensjon og det bulgarske nederlag.
1 Vesten synes han å ha vært mindre klarsynt. Man har
237
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
