Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. W. Brøgger: Nasjonen og fortiden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nasjonen og förtiden.
av Thomsens ypperlige og friske meddelsomhet og begavelse.
Da Keyser kom hjem i 1828 blev han 25 år gammel dosent
i historie ved Universitetet «med förpliktelse til å föredra
fedrenelandets historie, dets oldsprog og antikviteter». Og
ti år efter blev han professor i de samme disipliner.
Rudolf Keyser, som var en betydelig historiker, blev som
arkeolog en ypperlig bestyrer av Universitetets Oldsaksamling.
Han grunnla et samlingsarbeide av høi kvalitet og skapte de
høie krav som siden har vært grunntonen i instituttets arbeide.
I tredve år ledet og utførte han dette så å si bokstavelig
med egen hand. Det er iog for sig en bedrift at han uten
forbilleder, uten hjelp og ved siden av sitt egentlige arbeide,
historien, fikk skapt dette grunnlag. Keyser var historiker og
nærmere bestemt den virkelige grunnlegger av vår nasjonale
historieforskning på det middelalderske område, en kvalitets
forsker, hvis ry kanskje har vært stillet noget i skyggen av
P. A. Munchs. Han utgav Norges gamle lover, Kongespeilet,
Olavssagaen, og han skrev det ypperlige verk om den norske
kirkes historie under katolisismen, og han stod förrest i den
store strid om den norrøne litteraturs nasjonalitet, opgjøret
i det politiske fellesbo.
Det vilde være å antesipere utviklingen om man vilde
bebreide Keyser, at han, som i sin historieforskning var så
sterkt nasjonalt betonet i sin tenkning, ikke formådde å nytte
ut det arkeologiske materiale han til daglig hadde mellem
hendene til å gjøre et levende nasjonalt fag også ut av dette.
I virkeligheten var antikvitetene for ham et appendiks til histo
rien. Han skrev utmerkede og frem deles leseverdige avhand
linger om nordmennenes private liv i oldtiden, om nordmen
nenes boliger og daglige sysler i oldtiden, om nordmennenes
forlystelser i oldtiden, men det var litterære undersøkelser
mere enn de var arkeologiske, og for hans fornemmelse be
grensedes oldtiden til dens sagnmessige tidsrum før og under
vikingetiden.
I slutten av 1850-årene var Keyser stadig mere sykelig,
og fra januar 1860 blev Oluf Rygh hans assistent ved Uni
versitetets Oldsaksamling med en gasje av 50 spesiedaler. Og
da Keyser gikk av i 1862 blev Rygh samlingens bestyrer.
Med denne trønderske bondegutten (f. i Verdal i 1833)
som var ett av de mest uromantiske flidsgenier som har tjent
485
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
