Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - J. Throne Holst: Interessefellesskap i industrien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Interessefellesskap i industrien.
«selfmade» menn, som ganske visst har tatt spesialutdannelsen
i sin tjeneste, men som ikke seiv har vært i besiddelse av den
høieste, knapt nok nogensomhelst spesialutdannelse. Og
dette er naturligvis ingen tilfeldighet.
Seiv om man virkelig kunde tenke sig det skal inn
rømmes at der skal en frodig fantasi til det at ansettel
sene under det socialistiske regime vilde komme til å gjøres
utelukkende efter en saklig bedømmelse og efter en rett
ferdig bedømmelse, så vilde de menn hvis kvalifikasjoner
på forhand ikke .er målbare, men av den støpning som livet
nu så ofte utpeker til ledende stillinger, neppe komme til sin
rett. De måtte iallfall sådan som i det politiske liv, først
tilpasse sig efter miljøet, og det vilde neppe styrke de evner
hos dem som nettop skulde gjøre dem skikket som ledere
og som dem der bryter de nye veier.
For å uttrykke mig mere direkte, vårt næringsliv måtte
undvære dem.
Når jeg hevder, at den kapitalistiske produksjonsordning,
tross alt, gir en større mulighet for den enkelte til å gjøre
sin mening gjeldende mot de manges, og for å gjøre sin inn
sats, enn det socialistiske system gjør, hvor altså embedene
skal besettes og ikke tilkjempes under fri konkurranse, så er
jeg fullt klar over at denne frie konkurranse i vårt nuvæ
rende samfund ikke i alle tilfelle er nogen lojal konkurranse,
og at friheten for den enkelte til å komme på den plass som
hans evner og personlige egenskaper skulde berettige ham til,
ikke er i samme grad tilstede for alle, at ikke som ameri
kanerne sier: «everybody is getting his fair start.»
Alle kan være enig i en uttalelse av professor Wieth Knud
sen i hans arbeide: «Sociologiens Kvintessens», som er op
tatt i siste nummer av «Statsøkonomisk Tidsskrift», at «en
virkelig fri konkurranse på ensartet basis med fri bane for
den dyktige og flittige, altså en lojal fri konkurranse, som
det foresvevet den klassiske økonomis beste menn for 100 år
siden, ennu aldri har vært praktisert nogensteds, og måskje
heller aldri vil kunne praktiseres i noget kultursamfund».
Den privatkapitalistiske samfundsordning er imidlertid
ingen uforanderlig maksime. Den er, som alt menneskelig,
under utviklingens lov og menneskene har seiv herredømme
over denne utvikling.
507
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
