Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sigvard Strømme: Krise og kurs
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
38 Samtiden. 1928.
Krise og kurs.
leggsdimensjon i kjensle. Objektet for avhengighetsfølelsen
er en usynlig makt, et høieste gode, en oververdslig realitet.
Religionslivet karakteriseres ifølge James ved troen på en
usynlig ordning og på hensiktsmessigheten ved livets tillemp
ning efter den. For Schleiermacher er det universet som er
gjenstanden for den religiøse kjensle «Religion ist Gesinn
und Geschmack furs Unendliche». Den avsluttende religions
bestemmelse blir «Anschauung des Universums». - I hvert
fall synes man å kunne enes om at religion er en relasjons
kjensle, et korrespondanse forhold mellem den
enkelte og allivet, mellem individ og univers.
Dermed er og sagt at religionens verden må gi rum for
alt fra magi til mystikk, fra panteisme til teisme og «ateisme»
(f. eks. buddhismen). Dernæst er dermed tillike sagt at re
ligion er al men menneskelig, et uryddelig hellig instinkt.
Man har ment at der fantes religionsløse primitive folk,
hvad der dog har vist sig å være feiltak. På den samme
side er også kulturmennesker som antar å kunne frigjøre
sig fra religionen, på feilspor, de gjør sig skyldig i selvbe
drag. Seiv de mennesker som tror sig helt emansipert fra
religionsinstinktet, er underkastet dets innvirkning til enhver
tid. Ateisme eksisterer i virkeligheten ikke, den er bare en
tom hjernekonstruksjøn. Den videnskapelig frigjorte finner
nye tankemessige utformninger av sitt livssyn, han har blott
vunnet ny farvelegning over sin avhengighetskjensie. Evolu
sjonslæren blev i sin tid av mange følt som erstatning for
religion, men var med sin evne til å tilfredsstille den reli
giøse trang til teleologisk sammenheng seiv organisk bestand
del av religiøst livssyn. Likedan er forholdet med de socialt
frigjorte. Tusenårsriket har for dem fått nye konturer, det
er alt. Alle sociale bevegelser er båret av religion. Karl
Marx, hvis navn uløselig er knyttet til den materialistiske
historieopfatning, var vel å merke disippel av Hegel hvis
spekulative idealisme søkte syntetisk kombinasjon mellem
tro og viden. Religionen omfatter til syvende og sist alt
som er skapt av tro. Av idealitet. Religionen er forutset
ning for all individuell livsutfoldelse. Ethvert menneske har
sin plass et steds i den religiøse utviklingshistorie.
11. Men religionshistorien frembyr under ett
betraktet et rikt spekter. Denne utvikling er det nød-
549
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
