Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Carl Jacob Arnholm: Valgordningen - VI. Dstriktsinteressene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Carl Jacob Arnholm.
gode sider, men også i alt vesentlig dens slette. Saken er at
24 tilleggsmandater mot 126 kretsmandater slik var for
slaget—vilde være helt utilstrekkelig til utjevning
av mulig overrepresentasjon. Vi hadde jo da ganske nylig
hatt de to store venslrevalg i 1912 og 1915. I 1915 fikk
Venstre og det radikale Folkeparti med 37,86 pet. av de av
gitte stemmer 80 av de dengang 123 plasser på Stortinget.
Skulde de andre partier opna en tilsvarende representasjon,
måtte de ha 132 plasser. De fikk 43. Til full forholdsmes
sighet trengtes der altså 89 tilleggsmandater, altså omtrent
det firedobbelte av de 24 man bød. Med valgene i 1912 og
1915 i friskt minne skulde der en utrolig optimisme til for å
kunne by frem dette forslag når det gjaldt å skape en valg
ordning som skulde sikre likelig politisk representasjon;
denne optimisme var da også på fa undtagelser nær inn
skrenket til de partier som nettop hadde høstet profitten av
den gamle ordning.
Men innvendingen rammer ikke bare dette enkelte for
slag, den rammer systemet. Skal man ha nogenlunde
sikkerhet for at en slik ordning virker riktig, må tilleggs
mandatene ikke være synderlig færre enn kretsmandatene;
helst burde de være flere og seiv da er resultatene av
hengig av at partiene optrer lojalt og ikke benytter sig av
den adgang til misbruk som systemet åpner. Nu er imidler
tid alle enig om at Stortingets medlemstall iallfall ikke bør
økes det er vel tvert imot på det rene at det vilde være
særdeles ønskelig å innskrenke det. Men dette betyr igjen
at e t brukbart system med tilleggsmandater for
utsetter en brutal reduksjon avvalgkretsenes
an tall, f. eks. til 75 eller 60. Hvad dette vilde si, får man en
forestilling om når man hører at isåfall måtte Vadsø, Vardø,
Hammerfest, Tromsø, Narvik, Bodø og Levanger slåes sam
men til en valgkrets, som enda vilde bli adskillig for liten.
At denne ordning er lite fristende ligger i dagen. Og spesielt
vilde det være noget parodisk å velge den nettop for å
fremme lokalinteressene. En ordning med tilleggs
mandater som tilfredsstiller kravet på politisk forholdsmes
sighet blir i virkeligheten en tillempning og efter mitt
skjønn en klosset tillempning av systemet med det «rene
landsvalg», som alle er enig om å fordømme.
164
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
