Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nini Roll Anker: Victoria Benedictsson - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Victoria Benedictsson.
frykt for gjennem barnet å bli bastet og bundet i forhold,
som var jevngod med åndelig død. Hun er ikke det eneste
eksempel på, at i et fornuftekteskap forskyves hos kvinner
med kunstnerisk skapertrang morsinstinktet, som da gir sig
sterkere utslag i fantasi og livsverk enn i liv. Hos Camilla
Collett var det tilfellet, for bare å nevne ett eksempel.
I 1881 fikk Victoria Benedictsson en kneskade, som tvang
henne til resten av levetiden å bruke krykker. Den skaffet
henne lidelser, som stadig brøt frem igjen, ofte la henne på
sykeleie og alltid minnet sig, både som smerter, livslede og
angst for nye anfall.
I posthuset i Hörby, hvor hun bodde, begynte hun en
liten bokhandel for å øke familiens små inntekter: hennes
egen leselyst var umettelig og til hennes siste leveår blev det
ved å være en av hennes sorger, at hun aldri hadde fått
en ordentlig utdannelse og aldri fått stillet sin kunnskaps
tørst.
Allerede i 1876 fikk hun i Sydsvenska Dagbladet inn en
liten fortelling under merket «Tardif», det er: den sendrek
tige. Fra nu av koncentrerer hun hele sin vilje om å bli
forfatter; under de vanskeligste kår, syk og fattig, i hus med
mennesker som ser med mistro og uvilje på hennes arbeide,
i kamp med egen ufullkommenhet sliter hun sig fra dag til
dag, fra måned til måned frem mot klarhet over mål og virke
midler. Gjennem brev kommer hun litt efler litt i forbin
delse med menn og kvinner i Sveriges presse og litteratur
verden. I 1884 kom hennes første bok ut, titel: «Från Skåne»
noveller og folkelivsskildringer, som vil bevare hennes
navn, når hennes romaner er glemt. Boken gir henne rang
og sæte mellem Sveriges fremste forfattere, og under nogen
korte ophold i Stockholm møtes hun med dem.
I de siste fire år av sitt liv bor hun av og til i Kjøben
havn, gjør også to kortere reiser til Paris, dels for de små
honorarer hun får for sine bøker, dels for et lite stipendium
alltid under trykk av pengeknapphet. I Danmark møter
hun den mann som blir hennes skjebne, Georg Brandes.
Den 22de juli 1888 døde hun på et hotell i Kjøbenhavn.
Hun tok seiv sitt liv. Efter hennes ønske sørget hennes kame
rater for, at hun blev begravet i dansk jord, på de fattiges
kirkegård.
387
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
