Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Marcel Proust: Veneziadager
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VENEZIADAGER.1
Av de franske forfattere jeg kjenner er få så vanskelige å oversette som
Marcel Proust, og få sprog er så lite skikket til å ta imot en slik over
settelse som nettop norsk. Når jeg allikevel har prøvd å gjengi et en-
kelt kapitel av «Albertine disparue», er det ikke ut fra noget som helst håb
om at Proust, som regnes for tung og uelegant på fransk, skulde bli mere lett
lest på norsk. Men det förekommer mig at de som kjenner Prousts store navn
og som derfor kan tenkes å lese dette kapitel med virkelig opmerksomhet, tross
alt på denne måten vil kunne få et mere direkte inntrykk av et usedvanlig
særpreget forfatterskap enn bare gjennem artikler om Proust. Når jeg har
valgt kapitlet om Venedig, er det ikke fordi jeg mener det inneholder det beste
Proust har skrevet, men fordi det på et begrenset entall sider gir flere karak
teristiske trekk av hans forfatterskap: den detaljerte analyse av inntrykkene;
erindringens plass i bevisstheten og i hele vårt liv; glemselens lov; sansen for
kunst og gamle ting. Gunnar Høst.
Mor hadde tatt mig med til Venedig i nogen uker, og
da det skjønne like godt kan rummes i de prekligste ting
som i de beskjedneste, oplevde jeg der inntrykk som i meget
minnet om dem jeg så ofte før hadde mottatt i Combray;
men nu var de omsatt til et helt forskjellig og langt rikere
sprog.
Da vindusskoddene blev åpnet klokken ti om morgenen
var det ikke det sorte marmor som efterhvert lyste frem til
å bli skifertaket på Saint-Hilaire jeg fikk øie på, men den
skinnende gullengelen på Markustårnet. Dryppende av sol
så det næsten var umulig å feste blikket på den, bragte den
mig med sine vidåpne armer det glade budskap om hvad
der ventet mig på Piazzettaen en halvtime senere, et bud-
1 Marcel Proust: A la recherche du temps perdu: Albertine disparue II
Editions de la Nouvelle Revue Francaise.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
