Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Edvard Bull, Den moderne pressen som historisk kilde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den moderne pressen som historisk kilde. /
forskjellig fra hvad det er i den danske, som praktisk tält
i sin helhet eies og ledes fra Kjöbenhavn. Det er derför i
Danmark ikke stort å lære om socialdemokratiet ved å læse
andre aviser ved siden av »Socialdemokraten» i Kjöbenhavn,
mens det derimot i Norge er helt nodven dig også å læse
lokalaviser, hvis man vil förstå hvad det norske
arbeider-parti er.
Nærliggende for den historiker som benytter
arbeider-pressen, er det å tro at den ikke bare i politiske sporsmål
gir uttryk for arb^iderpartiets syn, men også i
faglig-okono-miske sporsmål for den faglige landsorganisasjons.
Dette er imidlertid ikke mer end tre-kvart riktig.
Selv-sagt vil man altid kunne regne med at arbeiderpressen
under streiker, lockouter eller andre faglige konflikter tar de
kjæmpende arbeideres og deres organisasjoners parti, men
anderledes kan saken stille sig, når det gjælder sporsmålet
om hvorvidt arbeiderne bor ta en kamp, om de bor
fort-sætte en streik — kanske utvide den — eller gå til forlik
o. s. v. Det organisasjonsmessige forhold mellem det
politiske arbeiderpartiet og den faglige ledelsen har vistnok
un-dergåt visse endringer i årenes lop; men der har dog altid
været så megen selvstendighet for hver av de to grenene av
arbeiderbevegelsen, at man ikke uten nærmere undersokelse
av den enkelte situasjon kan gå ut fra at den politiske
arbeiderpressen gir uttryk for fagorganisasjonens meninger
eller onsker.
Av de borgerlige partiers aviser i Norge står bare
Bondepartiets forsåvidt i en lignende stilling som
Arbeiderpar-tiets, som de i stor utstrekning tilhorer partiet som eiendom;
men dette partiet og dets presse er endnu så ungt — partiet
deltok förste gång i en valgkamp i 1921 — at det ikke lonner
sig å gjore det til gjenstand for nærmere undersokelse; det
kan dog være umaken værd å nevne at det i sin
organisasjonsmessige opb3^gning i hoi grad har tat arbeiderpartiet
til monster.
blit okonomisk avhængige av centralpartiet. Hvilke folger dette kan ha fåt
for deres politiske selvstændighet, ligger det utenfor opgaven her å unders0ke.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
