- Project Runeberg -  Det gamle Skilderi /
31

(1921) [MARC] Author: Christian Skredsvig
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Jupsj øen

31

Haassen gaar det dig der borte, du maa hvile og faa av dig unaa’n,
ropte jeg, og vagle litt paa prammen saa jeg faar disse fine
bølgeringene runten i kringom.

Mangen kvæll naar vi vilde belønne os for en vel anbragt dag,
drog vi omkring til nermeste bækker og mindre vand, hvor jeg aldrig
hadde gaat før.

Aa, som de ukjendte trakter gjorde foten lett og tanken munter!
Men trist og dypt alvorlig ogsaa naar natten var regntung og skyerne
saa svarte at de i farven gik sammen med de bratte grantætte aaser.
Slik var det vesle rare bortgjemte Burakjænn en nat, saa svart som
jeg aldrig har set nogen liten kulp før. Og skogen saa tæt indpaa at
det var en hel kunst og ikke slænge sine fluer borti elendigheten.

Men den beit saa tætt jeg fik uti, saa det var rent synd i
kammeraten som drev med metemark: ikke et napp kjendte han.

Og saa skiftet han og tok fluer, og om litt snerret snellen hans.

Er den diger, skal du ha haaven? sa jeg.

Han mullret noget om fanken ogsaa, hængt op i en topp, det fine
sættet, set slik raatagreje!

Jo, der hang den pent fast og i øverste toppen paa en fremskreden
ungdom av en gran.

Han gav mig stangen, aa nei det var intet at gjøre. Vi stod og
funderte litt, det var nu saa tætt mørke at vi skimtet ikke land fra
vand.

Bumbum var dypt mismodig, lyste paa klokken sin med en
fyrstikke: kvart over et, og dette en sommernat, tvi for et uhyggelig sted!

Saa gav jeg mig til og klyve granen, til den var saa tynd og myk
at den svaiet og buet sig for mine nævetak, da slåp jeg fotfestet med
et spænd, dalte saa saktelig ut i friluft — og knæk! der dompet jeg i
bakken med et pent juletræ mellem hænderne. Og Bumbums fine
kostbare fluesæt var reddet, samt hans ubetalelige gode humør.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:16:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/scskilderi/0043.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free