- Project Runeberg -  Det gamle Skilderi /
48

(1921) [MARC] Author: Christian Skredsvig
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

48

Det gamle skilderi

fugtig, som om han stadig hadde flyttesjau og tørket den uophørlig,
lot vi ham i begyndelsen i fred. Men om nogen dage sat han i haven
i skumringen og sang kvartet med Spada, Ville Vallgreen og Calle
Larsson. Ellers saa vi ham bare til maaltiderne.

Laurents pensionat hadde mest faste gjæster, omtrent udelukkende
malere. Men der var stadig indryk av andre kunstnerelskende engelske
og amerikanske han- og hun-idioter, som vilde snuse paa os.

Saaledes kom en aften en ung dandy, en liten mørk pariser, fik en
flaske whisky og sifon og cigarer, ingen kjendte ham. Medens vi spiste
middag, fik han en ny flaske. Vi gik i skumringen ut i haven, rodde
litt paa floden eller vandret utover de brede landeveier med vore
damer. — Well. Vi kom sent tilbake og gik op i anden, med seks
smaa værelser paa rad. Her bodde Montmartre. Plussli vækkes vi av
heftig skytning, fra det værelse som laa for enden av den trange
gangen hvorfra vi kom ind til os. Der blev snakket høit mellem de
tynde vægge. Vi visste at pariseren bodde der hvorfra skuddene kom.
Han maatte jo være gal. Kulerne kunde jo gaa tvers igjennem døren
og beherske hele gangen. Jeg vaaget at titte ut. I det fredlige lys av
en stille natlampe ser jeg en sammenballet dyne trykkes ut av
Strindbergs dør, dynen skjulte digterens pragtfulde hode og bryst. Men hans
nøgne tynde ben omviftedes kun delvis av hans korte manschetskjorte.

Han styrtet mot den farlige dør, for den maatte passeres under
kniiter og knald — og forsvinder ned svingtrappen — hans familje
bodde trygt nedenunder.

Saa utpaa morgenkvisten hørte skytningen op, vi sov litt og vaaget
os ned til frokosten. Monsieur og madame Laurent løftet armene i
veiret av forskrækkelse ved vort referat. Ilbud efter byens eneste
gendarm. Han var kjørt til Nemours fængsel med en vandrer som
hadde tigget litt mat hos madame Chevillon. Det konkurrerende
pensionat.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:16:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/scskilderi/0060.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free