- Project Runeberg -  Sigurd Seiersborg. Et livets eventyr /
119

(1920) Author: Anthon Bernhard Elias Nilsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

119

«När vi anländer till Rio? Hi-hi-hi — inte
kommer vi till Rio inte, nää, det kan du ta gift på.
Så-länge vi har hin håle ombord blir stormarne värre
och värre. Skuten är segelsliten och hon arbetar
och vrider sig som en kvinna i barnsnöd. Det går
rakt åt fanders med alltihopa.»

Et vældig stormkast feiet over skuten. Den
kastet hele læ række i vandet. Skroget dirret og skalv
da hun rettet sig igjen. Der kom braatt efter braatt.
Ba’bords livbaat blev feiet fra hyttetaket og smadret
i hundrede biter.

«Alle mand paa dæk,» skar kommandoordene fra
agterdækket. Det var Keiseren.

«Tørn ut paa dæk i Guds navn,» brøltes der efter
den gamle vante formel ind til frivagten i ruffen.

Halvt i ørske, søvndrukne og dødstrætte, ravet de
ut paa dækket. De klamret sig fast hvor de bedst
kunde, mens sjøerne væltet sig buldrende over dem.

«Svigt stumperne!» lød det nye kommandorop.

Ingen rørte sig. Alle var likesom lamslaat av rædsel.

Da kotn Keiseren.

Han grep fat i lo naglebænk og lot haand gaa
over haand mens han avancerte fremover.

«Vil ikke no helvedes fæ lystre kommando, saa
skal jeg vise dere —.» Han svang sig op i lo
fokkevant og entret opover. Men foran sig saa han en
mørk skikkelse som forsvandt over merset. Da
Keiseren kom derop saa han Sigurd Seiersborg helt ute
ved raanokken med en seising i haanden.

Det ståk Keiseren i hjerteroten. Han pleiet altid
være nummer en i et knipetak — nu var det denne
fordømte Seiersborg — — — —.

Skuten slingret saa raanokkerne næsten rørte
toppen av sjøerne. Sigurd syntes det var en herlig
fornemmelse at være heroppe og svæve over alt
mellem hav og himmel. Det var ikke noe at
ængstes for, det var bare vakkert og friskt.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:18:58 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/seiersborg/0121.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free