Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
64
PÅ JAGT EFTER UNGFANGSTEN
og da vinnen er løid får vi fyre op imorra tidlig, en kan ikke spare
på kullene når det gjeller ungfangsten.
Kunde noen av de andre skutene ha funnet den alt, tro? Det
synes lite rimelig. Vi begynner å tro at vi er blant de første:
Flere gode skuter hadde vi set, blant dem en av „støvrane blant
Engelsmennane", og „Jason" skulde nå vell heller ikke være noen
dårlig seiler, og var ikke kommet lenger enn vi „enda hu gikk ei
uke før hjemmantifra."
Og den skuta vi nå hadde til lovart, det var „Isbjønn", kan
henne, „og hu gikk fra Tønsberg 28. februar og har en flinkane
god kaftein."
Ungfangsten er det mitpunkt hvorom hele tilværelsen sveiver
runt, dag og natt. En hadde alle slags fornemmelser og tegn og
anelser om i hvad retning den lå. Men helst var den blit sprett av
den siste stormen, kan henne?
Mens en seilte om nettene, mente en rett som det var å høre
skrik av sel-unger der ute fra isen — bare inbilning.
Nettene var enda mørke nu i mars; men vi hadde hjelp av månen.
Ut på kveilen, torsdag 23. mars (—1 ° C., vinn SSO.) klarnet
det av.
Et nytt eventyr å dampe frem gjennem denne is-verden i
måneskinnet. De hvite, glitrende is-flak, det svarte havet, og månens
blanke skive, og stjernene, — og den evige stilheten over.
Så stiger dagen i solskinn, og det kommer sønna-vinn, og for
alle seil svulmende skjærer vi frem med tolv mils fart i smult vanne
’ mellem flakene, som skvetter til siden, eller blir knust til småbeter
unner baugen.
Endelig idag 24. mars (stiv bris av S og SO), fikk vi noen gode
sol-høider; vi er på 72° 18’ n. og 3° 28’ ø. Vi kan enda fortsette
nordøstover.
Synderlig kallt er det ikke, det holler sig mest en grad eller to
unner null.
Lørdag morgen 25. mars (kuling av O og derefter VSV) kommer
vi in i en strekning med bay-is, vell en halv meter tykk. Den
måtte være frosset for ikke så lenge siden; flakene lå kant i kant,
som om sjøen nylig hadde brutt dem op. De var dekket av et
tykt sne-lag, og det var lite kosser å se. Det så ut som det hadde
vært klart vanne her før denne isen la sig til. Gjennem den
arbeidet vi os frem nordover hele dagen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
