Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NORDOVER EFTER „H ANN-SELEN" OG SYDOVER IGJEN 137
tider til langs kysten av Spitsbergen eller i havet vest og nordvest
for denne kyst; andre hollt til lengere in i drivisen, eller i det åpne
vann unner Grønlands østkyst.
At det ikke var på grunn av forfølgelsen ved Spitsbergen at
hvalen ble drevet til Grønlands østkyst, bevises bl. a. av det at allerede
i 1684 eller 1686 kom det noen hollandske skuter gjennem drivisen
in dit, til Gael Hamkes Bukt, på omkr. 74° n. br., og fant mange
hval som drog langs lannet mot sydvest. Tre av skutene fanget 60
hval, og de andre seilte også hjem med full last. Altså var det et
fullt trekk av hval i dette farvann allerede på denne tid, da det enda
var mengder ved Spitsbergen.
Helst er det vel foregått på den vis, at først ble den store stamme
av hval utryddet, som hollt til om sommeren nær ved Spitsbergens
kyst; det tok ikke så mange årene. Så ble det drevet fangst på den
stamme som hollt til i havet lengere vest langs kanten av „vest-isen",
intil den også var utryddet, og så måtte de opsøkes som hadde sit
sommer-opholl lengere inne i drivisen nærmere Grønlands østkyst,
og denne stammen er enda ikke helt utryddet.
Det var særlig to bestemte strøk hvor denne hval mest ble fanget:
„det sydlige fangst-felt" mellen 70° (munningen av Scoresby Sund)
og 75° n. br., og der ble den funnet efter mitten av juni — og „det
nordlige fangst-felt" nordenfor 77° n. br. og nordover til 80°, og
81° n. br. om skutene når så langt. Mellem 75° 30’ og 77° n. br.
ble det sjelden set hval.
Det syntes som hvalen vandret nordover langs is-kanten — helst
et stykke inne i isen — i slutten av mars, altså på samme tid som
sale-selen samler sig, og i april, og mot høsten, august og september,
drog den så sydover igjen langs Grønlands østkyst.
Men som sagt, det var ikke mange igjen av dem, og de som var,
syntes å formere sig lite, de ble sjelden set mor med unge. Den
kjente hvalfangeren kaptein Gray, sier at han i de mange år han
drev fangst i dette farvann, ikke så mer enn seks hunner med unger
og han fikk ikke en eneste hval som ikke hadde merker efter å ha
vært såret før av harpuner. Han kunde kjenne igjen flere av hvalene
fra det ene året til det andre, f. eks. en hval med en hvit flekk på
ryggen så de syv år på rad i samme strøket, osv.
Det syntes enda å være noen flere Grønlands-hvaler igjen i
strøket vest for Grønland, i Baffins Bukten og Lancaster Sund. Disse
hvalene har også regelmessige vandringer nordover om våren, og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
