- Project Runeberg -  Sjælen og videnskapen /
174

(1918) [MARC] Author: Richard Eriksen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kritik av Kants opfatning

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

174

Kritik av Kants opfatning

stadige tilbakevisning til samme jeg indeholder tillike en
opfatning av jeget som noget mere end hvad der gaar
op i den øieblikkelige opfatning av det — noget som i
sin vedvaren og sit væsen transcenderer anskueligheten
og derfor tillike maa bli gjenstand for en middelbart
selverkj endende begrepsbestemmelse. Forsaavidt nemlig
som jegopfatningen er indskrænket til bevissthetsnuet
har den karakteren av noget forbigaaende eller
øieblik-kelig; men forsaavidt det jeg som ved dette jegmoment
opfattes, altid er noget som umulig kan gaa op i nuet,
indebærer jegopfatningen tillike en stadig transcendens
op over nuet til det i nuet vedvarende, hvori det
forbigaaende nu med dets oplevelser indordner sig, og
hvorfra det blir mulig at se ned eller tilbake paa det. I den
umiddelbare jegopfatning ligger saaledes en transcendens,
ikke bare op over nuet, men tillike op over hele
bevisst-hetssammenhængen, som jeget i erindringen kan se
tilbake paa. Ti idet jeget hæver sig over alt hvad det
hittil har oplevet, hæver det sig jo over det hittil
virkeliggjorte objektive jeg til det subjektive jeg, som endnu
ikke er virkeliggjort, og som derfor endnu bare er
mulighet. Dette endnu ikke virkeliggjorte jeg blir da det sidste
og inderste synspunkt, hvorfra sjælen kan betragte sig
selv og utenverdenen. Men at dette jeg umiddelbart op^
fattes vil ikke si at det helt gjennemlyses og tages i
besiddelse av denne opfatning. Tvertimot. Jegopfatningen
indeholder egentlig som nævnt kun en henvisning til det,
og belyser det derfor kun i dets forhold til objektet,
d. v. s. tilstrækkelig til at det blir opfattet som den
vedvarende grund baade til de forbigangne og fremtidige
oplevelser.

Gjennem jegopfatningen hæver vi os saaledes stadig
over det allerede oplevede og erfarede — over de
forbi-glidende fænomener — til et synspunkt, som alene helt
kan gjennemføres ved middelbar erkjendelse i erindring
og tænkning. Ti for at kunne bestemme sig selv som
vedvarende grund maa jeget jo gaa ut over det direkte
nærværende ved hjælp av forestillinger og begreper. Og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 19:50:16 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/sjaelvid/0182.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free