Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVII. Den Spitsbergenske Polar-strøm
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
264
DEN SPITSBERGENSKE POLAR-STRØM 264
rensen for hver månet mellem luft-trykket på en norsk stasjon,
Vardø, og i Green Harbour.
Er denne differens: Vardø minus Green Harbour, stor — altså
luft-trykket forholsvis høit i Vardø og lavt i Green Harbour — må
vi vente meget vestlige og sydvestlige vinner på denne strekning,
og det skulde betinge et godt år med lite is i havet ved
Spitsbergen.
Men er denne lufttryks-differens liten — altså luft-trykket
forholsvis lavt i Vardø og høit i Green Harbour — skulde dette
betinge meget østlige vinner, og et dårlig år med meget is ved
Bjørnøen og Spitsbergen.
I nedenstående tabell (side 265) er disse lufttryks-differenser gitt
i mm. for vår- og sommer-månetene mars til august, for de år
hvorfra vi har observasjoner i Green Harbour.
Av det Danske Meteorologiske Institutt i Kjøbenhavn utgis det
hvert år karter over isens utbredning i Ishavet, for månetene mai
til august, for så vitt oplysninger foreligger. Slike månets-karter
kan selvsagt ikke bli helt pålitlige da de avhenger av de
oplysninger som tilfeldigvis er kommet in, og isens utbredning kan jo
forandre sig meget i løpet av en månet. Men i det store og hele gir
de like fullt et verdifult materiale til bedømmelse av isen i de
forskjellige somre. — På disse karter har jeg med planimeter målt hvor
stort areal i hver månet i årene 1912 til 1919 var dekket med is i
havet ved Bjørn-øen og Spitsbergen-kysten, vest for meridianen for
20° ø. 1. For enkelte år har jeg kunnet supplere kartene noe ved
mer detaljerte oplysninger. Resultatene av målingene gis i tabellen
side 267. Tallene for arealene mener tusener av kvadrat-kilometer
(49 er altså 49,000 kvadrat-kilometer). Minus-verdier vil si at
is-grensen lå øst for nevnte meridian, og tall-verdien er da det areal med
åpent vann som fantes øst for denne og nord for 75° n. br.
Vi må vente at isens utbredelse i en bestemt månet er betinget
ikke bare av luft-trykkets fordeling (d. e. vinnene) i den samme
månet, men også i de foregående måneter, særlig den nærmest
foregående månet, idet jo isen tar en stunn for å settes i sig og
for å drive noen større strekning, hvad enten det nu er frem eller
tilbake.
Vi må derfor vente at isens utbredning kan for en stor del være
det samlede resultat av lufttrykkets fordeling (d. e. vinnenes
virkning) i den foregående månet og i samme månet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
