Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ansatte. Stort råere er vet ikke valgsystemet i Polen. Om ikke LO
reagerte? Å nei. Saka blei innrapportert, men sekretariatet og
kongressen var så fornøyd med resultatet at de ikke så noen
grunn til å gå inn på detaljene i åssen det var oppnådd.
Derfor var det en sensasjon da fem kjente AKPere blei valgt
til LO-kongressen i 1977. Det blei seinere hevda at vi blei valgt
på et dårlig besøkt møte. Faktum er at det møtet som valgte fem
AKPere som jernarbeidernes representanter fra Oslo, var et av
de best besøkte medlemsmøtene i avdelingas historie. Bare et lite
antall årsmøter har vært bedre besøkt.
Det var tre daglig-politiske saker som dominerte den våren.
Det var kampen mot kombinerte inntektsoppgjør og for frie
forbundsvise oppgjør, det var kampen mot lønnsnedslag, og det var
kampen for å forby nazipartiet Norsk Front. På alle disse tre
områdene fatta Oslo Jern og Metall klare vedtak som gikk mot
LO-sekretariatets linje.
Alt samme kveld som valget hadde funnet sted, begynte
mot-mobiliseringa i Folkets Hus. Taktikken gikk ut på å få vedtatt
protester rundt omkring i de lokale klubbene, for på det
grunnlaget å innkalle et nytt møte. Men kampanjen gikk dårligere enn
Youngstorget hadde regna med. Det var mange som hadde
sansen for det som hadde skjedd. Forbausende mange. Ikke det at
de var enige med AKP. Men de syntes at det var til pass for
enkelte å få seg en midt på den litt vel hovne planeten. Dessuten
har mange folk en langt mer nøktern holdning til sånt enn de som
sitter i de øvre etasjene i Folkets Hus. Et møte er et møte.
Flertallet bestemmer. Hvis folk er misfornøyd med utfallet, får
de begynne å gå på møtene. For øvrig var jo svært mange enige
i de tre sakene som vi hadde blitt valgt på. Likevel var det en viss
mulighet for at kampanjen kunne ha ført fram. Helt til
klubbformannen på min tidligere arbeidsplass hadde vist seg i TV kvelden
etter. Vi stilte begge to til en holmgang med Heradstveit som
programleder:
«Fiskerud: Nei, det er klart at som Steigan egentlig prøver
å si, det er noe stort tøv, som det pleier å være forresten.
Saken er den, A KP har ingen innpass i norsk fagbevegelse.
Den har sju dverger på Kure. Den har 12-13 på Nyland. Og
sånn er det rundt hele. Det vet vi, det ser vi på galuppen, det
er et sånt promilleparti, basert på en sånn menighet der
Steigan er ypperstepresten. Det er klart at disse har ingen inn-
130
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
