Note: This work was first published in 1985, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
menneskelige sivilisasjon i dag og i framtida. De
produksjonsmidlene, de teknikkene og de prosessene som kapitalismen har
skapt, har blitt for veldige til at de kan rommes innafor et system
som er bygd på kapital, marked, lønnsarbeid og profitt. Det
økonomiske systemet som fungerte for spinnemaskinen og
dreiebenken. er ikke egna til å mestre genemanipulasjonen og
robot-produksjonen. Og jo lenger den får lov å prøve, jo større skader
vil den stelle i stand. Vi trenger en grunnleggende og total
forandring av verdensøkonomien.
Kapitalismen førte til politiske revolusjoner, det moderne
partisystemet, parlamentarismen, stemmeretten. Den norske
1814-grunnloven var et revolusjonært dokument da den blei
utforma. Men er en grunnlov skrivi med fjærpenn i stand til å
rettleie et samfunn som er bygd på datamaskinen? Sjøl
kapitalismens egne styringssystemer kjører seg fast i kapitalismens
problemer. I forrige århundre hadde vi store parlamentarikere og
store parlamentariske dueller som betydde noe i det politiske
systemet. Nå er parlamentarikerne en slags medianisser som til
og med har problemer med å innbille seg sjøl at de betyr noe. En
storingsrepresentant har ingen som helst mulighet til å få oversikt
over 5 % av den informasjonsmengden som han eller hun burde
ha vært igjennom for å behandle sakene. De pirker litt i bunken
og finner seg ei sak de kan markere seg på i media. Det andre
overlater de til embetsverket.
Både det økonomiske og det politiske systemet trenger ei
grundig og total omveltning. En revolusjon. Men hva slags
revolusjon og hva slags samfunn?
For å ta det internasjonale først. Framtidssamfunnet må være et
solidarisk samfunn. Det kan ikke bygge på at noen få rike
nasjoner og noen få multinasjonale selskaper gjør skyhøye
fortjenester på det fattige flertallets bekostning. Lederne i de rike landa
og de store kapitalistiske selskapene vil sjølsagt klamre seg til ei
slik ordning så lenge de makter. Men det stadig økende flertallet
som bor i den fattigste delen av verden, vil før eller seinere, med
eller uten vår hjelp, sette en stopper for det. Det fattige sør har
intet valg. Hundretalls millioner mennesker må gjøre opprør mot
et økonomisk system som dreper dem i stor skala.
En solidarisk verden betyr faktisk at vi i det rike nord må gi
slipp på privilegiene. Vi kan ikke vente at det fattige Mexico skal
bruke den beste åkerjorda si for å skaffe korn til de oksene som
286
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
