Note: This work was first published in 1992, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Landsbergis i Litauen og Vaclav Klaus i Tsjekkoslovakia går
inn for, vil uten tvil ende med økonomisk katastrofe.
Det finnes ingen tradisjon for frie, sjølstendige bønder i
Russland. Statseiendom til jord var ikke noe som ble innført
av Lenin og Stalin. Til og med kollektivismen hadde sin
forløper i miren, landsbyfellesskapet. Under tsarismen var det
staten, det vil si tsaren, som eide jord, og som bygslet den
bort til adelen, så å si. Det finnes ingen tradisjon for
demokrati eller pluralisme. Derimot finnes det en tradisjon for
diktatur og byråkrati som går lenger tilbake enn til 1917, for
å uttrykke seg meget forsiktig. Det finnes ingen tradisjon
for markedsøkonomi. Når det gamle regelverket, de gamle
institusjonene og normene går i oppløsning og dette
kombineres med en sterk økonomisk mafia, biir
markedsøkonomien en gangsterøkonomi.
Nå skai arbeiderklassen i Polen, Russland,
Tsjekkoslovakia, Ungarn osv. få prøve markedsliberalismen. De skal få
oppleve hvordan Adam Smiths (og mafiaens) usynlige hånd
vil presse prisene skyhøyt i været, mens ingen usynlig hånd
tar vare på lønninger, pensjoner eller trygder. Det er ikke
løgn når gamle babusjkaer grater på TV og sier at de hadde
det bedre før, ja at de hadde det bedre under krigen. Fra en
öppråtna tvangssosialisme skal millionmassene i Russiand få
oppleve en mafiastyrt barbarkapitalisme. Hungersnød og
fattigmannsepidemier vil stå på dagsordenen igjen. De nye
fattige vil utgjøre langt over halve folket og de vil ikke ha
noe å kjøpe for og arbeidskrafta deres er det ingen som vil
ha. De ble lovet rikdom og demokrati bare markedskreftene
fikk fritt spillerom. Vi ser hvordan det har gått med
rikdommen. Millioner er fattigere nå enn de noen gang har
væn. Det er også så som så med demokratiet. Populistiske
demagoger, nazisympatisører og tsarister har noen
glansdager og sjøl den ærlige demokraten Vaclav Havel sitter som
en kafkask fange oppe på Hradcany i Praha og føler seg for-
36
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
