Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ført så raskt og dramatisk som da seksti millioner kinesiske
bønder ga seg i kast med oppgaven. På sekstitallet blei
avskoginga bremset, og det blei satt i gang treplanting i stor stil
for å rette på noe av skaden. Noen av disse prosjektene har
fortsatt gjennom åttiåra, bl.a. «Den Store Grønne Muren»,
som skal stanse den massive erosjonen og ørkenveksten i
nord.
Men totalt har avskoginga fortsatt. Smil mener at Maos
politikk med «å ta korn som nøkkelleddet» bærer et
hovedansvar for dette. Forskningskontoret ved det kinesiske
skog-departementet slår fast at felling av skog for å dyrke korn og
skogbranner tilsammen har ødelagt 6,7 millioner hektar
skog siden 1949.78 Politikken med å «ta korn som
nøkkelleddet» var en bærebjelke i Kinas kamp mot sulten. Korn er
det viktigste næringsmiddelet i Kina, ris i sør og hirse i nord.
Uten korn var hungersnøden et faktum. Derfor var denne
politikken høyst forståelig og langt på vei nødvendig. Men
var den økologisk holdbar?
Økologisk innsikt tilsier et samspill. Hvis kornarealet
skulle økes for enhver pris, så måtte det skje på bekostning
av noe. Var det innebygd i planene? Sannsynligvis hadde ikke
planleggerne noen innsikt i hvilke ringvirkninger felling av
skog og pløying av grasslettene for å dyrke korn ville ha på
den økologiske balansen.
I Sichuan-provinsen satte den statlige plankommisjonen
opp en fellingskvote som var tre ganger større enn hva som
kunne regnes som bærekraftig skogsdrift. Og dette er ikke
noe enestående eksempel.
Jorderosjon er et alvorlig problem i Kina. Jeg har et par
ganger flydd inn mot Beijing fra vest i morralyset. Det tørre
og golde landskapet, ørken og halvørken, er det jeg husker
best. Dette er Kinas historiske arv, og ikke noe som har
oppstått nylig. Store deler av Kina er i faresonen. Det skal lite til
for å forrykke balansen. Under kampanjene for å «ta korn 104
104
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
