Note: This work was first published in 1990, less than 70 years ago. Pål Steigan is still alive, as far as we know. Therefore, this work is protected by copyright, restricting your legal rights to reproduce it. However, you are welcome to view it on screen, as you do now. Read more about copyright.
Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
tet, skapte en subjektiv forutsetning for oppstand, for
revolusjon. Men massen av det russiske samfunnet var fortsatt [-tilbake]-] {+til-
bake]+} iggende. I landet som helhet mangla produktivkreftene,
og for så vidt også klassen til å drive samfunnet fram til en
virkelig sosialisme. Da bolsjevikene plutselig satt med
makta, etter en kon og nokså ublodig revolusjon i 1917, var
de klar over dette dilemmaet.
De hadde avanserte ideer om hva slags samfunn de ønsket,
men mulighetene for å realisere drømmene var det verre med.
Bedre ble det ikke da imperialistmaktene hadde rasert landet
ytterligere gjennom intervensjonskrigene fra 1918-1922.
Lenin håpet intenst på at revolusjonen skulle få unnsetning
fra en revolusjon i ett eller flere framskredne land, først og
fremst Tyskland. Da dette håpet brast, forsøkte han å ta
konsekvensen av gapet mellom ønsker og realitet gjennom
å utvikle «den nye økonomiske politikken», NEP. NEP var
en innrømmelse til virkeligheten. Man gjeninnførte en del
kapitalistiske forhold, simpelthen fordi utviklinga av
produktivkreftene var kommet for kort til å unnvære dem. I
virkeligheten var dette også en innrømmelse til Marx.
«Denne sum av produksjonskrefter, kapitaler og sosiale
samkvemsformer - avgjør også om den revolusjonære
rystelsen, som periodisk gjentar seg i historien, vil være
sterk nok til å omstyrte grunnlaget for alt bestående eller
ei.. ,»92
Unnsetninga fra Vest kom ikke. Sovjet måtte gå løpet
aleine. Dette var grunnlaget for de intense fraksjonskampene
i Sovjet i 1920-åra, og som altså Stalin gikk seirende ut av.
Navnet på den politikken de valgte, ble kalt «sosialisme i ett
land». Det var ei linje for å bruke statsapparatet til å
revolusjonere samfunnet ovenfra. De manglende forutsetningene
skulle stampes fram fra jorda med tvang. Det er dette den
egyptiske marxistiske økonomen Samir Amin kalier
etatisme. Dette er en fellesbetegnelse han bruker for den over-
118
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
